Det begynner å bli en god del år siden et nytt album fra 10cc var en begivenhet i musikkverdenen. Det betyr derimot ikke det samme som at det ikke finnes essensielle album fra den britiske gruppa der ute. Heldigvis finnes flere av de aller beste albumene til bandet både på Spotify og Wimp ( i tillegg til det utmerkede triple samlealbumet «Tenology» som kom i fjor).
I perioden 1973 til 1978 ga nemlig bandet ut en håndfull album som nesten 40 år senere står som påler i den småfikse popsjangeren som 10cc behersket til fingerspissene ( la oss kalle det pop-prog).
Så før du går på konsert med bandet i Olavshallen i kveld bør du ha varmet opp med minst en av følgende favoritter fra storhetstiden på 70-tallet.
Spotify-siden til 10cc finner du her.
The Original Soundtrack (1975)
Et slags konseptalbum om film. Tenk Genesis rundt perioden med «The Lamb Lies Down on Broadway» og «Selling England by the Pound», men med større fokus på snekring av gode poplåter. Den luftige el-piano balladen «I'm not i love» står som en påle som en av bandets beste låter. Den ni minutter lange «Une Nuit a Paris Pt.1. / The Same Night in Paris Pt.2» er sjarmerende pop-prog av det slaget som kun The Moody Blues kunne slå dem på.
How Dare You (1976)
Eksentrisk britisk humor og smarte poplåter ble videreført som varmerke til oppfølgeren. «How Dare You» er enda bedre og enda mer sikker på seg selv. Coveret som ble laget av Hipgnosis er en klassiker på lik linje med Pink Floyds «Wish You Were Here». Best av alt var likevel musikken. Med pang-låter som «Art for Art's Sake», «I Wanna Rule the World» og «I'm Mandy, Fly Me» er albumet en eneste stor triumf fra start til slutt. De eneste to låtene som trekker helhetsinntrykket litt ned er de to avslutningslåtene «Don't Hang Up» og «Get it While You Can» som tidvis høres ut som om de er lagt til i siste øyeblikk.
Deceptive Bends (1977)
De to mest markante kreative personene i 10cc het Kevin Godley og Lol Creme. Disse tok forlot bandet etter «How Dare You» og de fleste sto klar til å vinke farvel til bandet som en ledende kraft i 70-tallets musikalske landskap.
De mest eksentriske kantene ble slipt bort etter duoenes farvel, men «Deceptive Bends» er overraskene rik på godsaker fra de to herrene som ble igjen, Eric Stewart og Graham Gouldman. «Good Morning, Judge» sparker i gang platen og deretter holdes det flytende godt hjupet av sanger som radio-hit' en «The Things We Do for Love». Best er platen når bandet tør slippe seg fri og eksperimentere med både melodi og tekst som på «I Bought a Flat Guitar Tutor» og «Don't Squeeze Me Like Toothpase».
Bloody Tourists (1978)
I 1978 ga 10cc blaffen i punk og New Wave og kikket heller mot Jamaica. Det ga dem også deres største kommersielle suksess. Singelen «Dreadlock Holiday» ble deres største hit og er minst like sjarmerende i dag som i -78. Resten av albumet er ikke like bra singelen, men holder seg tålelig bra sammenlignet med det som skulle komme.
Fire essensielle album, altså.
Olavshallen i kveld kl. 20. Pris kr. 490.