METROID: ANOTHER M
Nintendo Wii
Aldersgrense: 16 år
La meg være den første til å innrømme at Nintendos Metroid-serie aldri har stått særlig sterkt hos meg. Joda, jeg har ingen problemer med å se kvalitetene i klassikeren «Super Metroid» fra 1994, men «Metroid Prime» -trilogien ( 2002-2007) er det værre med. Førstepersonskyter med hovedvekt på samling av arkeologiske fakta ispedd litt halvhjertet skyting og en overdose gåter. Bah! Nei, takke meg til Master Chief og «Halo» i stedet.
Men om mitt forhold til «Metroid» og Nintendos sterke kvinne Samus Aran er så lidenskapsløst, hvorfor har jeg da blitt så betatt av «Another M»?
Grunnen heter Team Ninja. For den hemmelige indegriensen i denne 2D/3D -lapskausen som heter «Another M» er den samme gjengen som står bak to av spillhistoriens tøffeste spill, nemlig Team Ninja og «Ninja Gaiden» -spillene. På finurlig vis så har Nintendo og Team Ninja her skapt en hybrid av plattformer, skytespill, nærkampspill og space opera. Samus Aran har alltid vært en mystisk og myteomspunnet hovederson. I «Another M» kommer du for første gang under huden på Samus. Og ikke nok med det. Du kommer også under den ikonisk gul-oransje drakten og får stifte bekjentskap med mennesket Samus. Et bekjentskap som til tross for oppstyltet dialog og en klisjésprengt historie bare føles så fordømt riktig.
Som alltid så handler det om ensomhet. For selv om Samus denne gangen har et helt team av super-soldater til hjelp så er det mutters alene hun vandrer omkring på øde romstasjoner, utarmede planeter og sønderskutte romskip. Denne følelsen av isolasjon har alltid vært Metroid-seriens varemerke, men aldri har den føltes så godt og blitt så godt framstilt som her.
«Another M» er umulig å sette i bås. Men en ting er sikkert, spillet er et av de aller beste for Nintendos Wii-konsoll på lang, lang tid.
OPPTUR: En fantastisk atmosfære som gjennomsyrer hele spillet.
NEDTUR: Flaue dialoger og håpløse stemmeskuespillere.
