Kinodirektøren i Trondheim er samtidig styreleder i bransjeorganisasjonen Film & Kino. Han er skuffet over det han kaller fraværet av kinopolitikk i Filmmeldingen som ble lagt fram av Thorhild Widvey i slutten av mai.

Han mener Filmmeldingen legger opp til at kinoene alene kommer til å betale for tiltak som kommer alle plattformer til gode.

– Det er helt greit dersom regjeringen ønsker en plattformnøytral fordelingspolitikk. Men da kan de ikke vente at kinoene skal betale hele regningen, sier Kalkvik.

Fond gir god kinokultur

Siden 1970 har norske kinoer betalt 2,5 prosent av sine billettinntekter til et fond som forvaltes av en medlemsorganisasjon (etter hvert kalt Film & Kino). Pengene er blitt brukt til felles tiltak til gode for bransjen.

– Det har gitt en kinokultur som er bedre utviklet enn i de fleste andre land. Det er også bra for norsk film - vi ser at norske filmer går spesielt godt på små steder og kinoer, sier Kalkvik.

Det er disse pengene som nå er stridens kjerne. I 1987 ble pengene en lovpålagt avgift, samtidig ble den samme avgiften innført på videogram. Begge salgsvinduene for film fikk dermed samme avgift. Etter digitaliseringen ser vi imidlertid at salget av fysisk film, som VHS og senere DVD og Blu-Ray, har gått drastisk ned.

– Det betyr i praksis at kinoene i tiden fremover betaler nesten hele potten, forklarer Kalkvik.

Har betalt med glede

Film & Kino har til nå fordelt pengene mellom en rekke felles tiltak og støtteordninger for kino- og videobransjen. Nå foreslår kulturministeren imidlertid at statseide Norsk Filminstitutt skal fordele midlene, nøytralt til alle plattformer. Kalkvik tror dette vil medføre en tøffere hverdag for mange norske kinoer.

– Mange kinoer i Norge drives med underskudd, men betaler likevel avgiften med glede ettersom de vet at pengene blir brukt til felles tiltak. Nå går de rett i statskassa, for så å fordeles på alle plattformer. Kinoen betaler nesten alene en avgift som alle andre vil nyte godt av. Vi mener vi har juridisk dekning for å hevde at den foreslåtte ordningen er konkurransevridende, sier Kalkvik, som mener alle eller ingen må betale avgiften. Og dersom kinoene er de eneste som betaler, bør dere egen bransjeorganisasjon bestemme fordelingen.

Ønsket strømmeavgift

Kalvik forteller at Norge var første land ute med omfattende digitalisering av kinoene og har blant verdens høyeste dekningsgrad på 3D-lyd og -lerret. Alt resultat av en aktiv kinopolitikk, en kinopolitikk han savner i Filmmeldingen.

– Vi hadde håpet Filmmeldingen skulle innføre en avgift på bredbånd eller strømming, det hadde gitt en rettferdig fordeling. Nå blir forholdet i stedet skjevere og skjevere. Hvorfor skal kinoer som driver med underskudd, betale en avgift som fremmer at folk ser film hjemme i stua i stedet, spør Kalkvik.

Statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H), sier til Dagbladet at Film & Kino nå er omorganisert til en bransjeorganisasjon for kino og videodistributører der også private aktører er medlemmer. Da er det ingen god ordning at de forvalter et fond bestående av en statlig avgift, mener han.