spilles i Hornemansgården i Trondheim lørdag 11. mai kl. 13 og kl. 16.
«Jeg orker ikke mer. Seks uker pappapermisjon. Jeg vil tilbake til jobben og hvile meg».
Viktor er på randen av sammenbrudd. Hans kone Herbjørg fyller dagene med shopping og vennebesøk og etterlater både husstell, matlaging og barnepass til sin kuede mann.
«Pappapermisjon» er en komisk opera i én akt basert på Ludvig Holbergs komedie «Barselstuen». Og den åpner ekstremt friskt, eller skal vi si tragikomisk. Stakkars Viktor (Torstein Fosmo) søker hjelp hos sin trofaste venn Michael (Espen Alvim). Som om bleieskift og vasking ikke er nok, må han i tillegg oppvarte sin kone (Sigrid Vetleseter Bøe). Hvordan i all verden skal han få tid til å stelle istand et sushiparty for Herbjørg og hennes venninner? Det hele blir ikke bedre av at Viktor begynner å tvile på Herbjørgs trofasthet. Er han virkelig pappaen til datteren Solveig?
Den trondheimsbaserte komponisten Bertil Palmar Johansen og tekstforfatter Vilhelm Topsøe har skrevet en opera som klarer å ta opp både alvorlige og dagsaktuelle tema på en humoristisk måte. Vi får umiddelbart sympati med hjelpeløse Viktor, men bak kulissene bærer Hergbjørgs seks venner på noen mørke hemmeligheter. Lesbiske Anna (May Kristin Svanholm Hegvold) har lyst på barn og påstår at hun blir mer og mer hetero for hver dag som går. Hun innbiller seg at hun kanskje en dag kan gå til sengs med en mann. Problemet løst. Eller? Karrierekvinnen Tina (Anne Birgitte Bouwhuis Røkke) bærer en stram maske, men under overflaten er ting langt fra rosenrødt. Og så har du rebellen Wenche (Sunniva Unsgård) som spiller på sex for å dekke over en alvorlig historie.
«Menn er no dritt», «menn er no dritt». «Kom igjen!» «Menn er no dritt». Slagordene til kvinnene sprer seg blant publikum. En eldre herremann ved siden av meg klarer ikke helt å henge seg på, men snur seg mot det som mest sannsynlig er hans kone - og smiler. «Pappapermisjon» får også det ganske så aldrende publikummet til å applaudere, men jeg har en mistanke om at operaen vil slå enda bedre an hos et yngre publikum. Kanskje ikke så rart hvis vi ser på stykkets moderne problemstillinger. Det er tross alt ikke mange årene siden pappapermisjon kun var en utopi.
Sangelevene fra NTNU institutt for musikk gjør en flott innsats. Torstein Fosmo er rett og slett eksepsjonell i rollen som Viktor. Fosmo er et udiskutabelt teatertalent som virkelig gir alt i sin rolletolkning. Sigrid Vetleseter Bøe er ikke dårligere som hans krevende kone. Også hun har en tilstedeværelse som fenger. Sangpedagog Lisa Britt Sivertsson er også knakende god som den uforståelige svigermoren fra helvete. I tillegg gjør Espen Alvim og Bror Magnus Tødenes solide karakterskildringer som Viktors noe spesielle venner, Michael og Sverre. De øvrige kvinnelige rollene bekles også godt.
Palmar Johansen har skrevet en samtidsopera med enkel musikk (sang akkopagnert av piano) som fenger. Det samme gjør Øyvind Brandtzægs regi, som inneholder en solid porsjon galskap. Teksten til Hopsøe er enkel og morsom, men innimellom blir det hele i overkant tydelig, spesielt mot slutten. Vi fikk det litt for mye inn med teskje, etter min mening.
Likevel, «Pappapermisjon», som hadde sin urpremiere på selveste kvinnedagen, er en forestilling det absolutt er verdt å få med seg. Det er en frisk opera som tar opp samfunnsaktuelle tema på en lett og humoristisk måte.
Anmeldelsen er basert på premieren under Vinterfestspillene på Røros i mars.
