Spenningssjangeren har sine togklassikere, og den internasjonale suksessen «Piken på toget» har for så vidt hint både til «Strangers On A Train» og spesielt «4.50 fra Paddington», samtidig som den er en typisk nåtidsthriller av det klaustrofobiske slaget.
Historien er fra en soveby i utkanten av London, og formidles av tre kvinnelige fortellerstemmer. En kan lure på hvor pålitelige de er. Rachel, bokas klare hovedperson, er en selvdefinert upålitelig forteller. Hun er ulykkelig fraskilt, oppsagt på jobben og sterkt alkoholisert.
Hun vil ikke røpe at hun har mistet jobben overfor sin venninne og hybelvertinne, og tar fortsatt toget til London hver morgen og tilbake hver kveld. Da har hun godt utsyn overfor sitt gamle hus der ektemannen bor med sin nye kone og datter. Men hun liker bedre å studere paret i nabohuset, en kjekk mann og en vakker kone. De er veldig lykkelige sammen, tenker Rachel, som dikter frem nye detaljer om deres liv for hver passering.
Men så observerer hun ting som bryter med illusjonen. En dag er huset omringet av politi. Kvelden før har Rachel selv vært i området. Når hun våkner blodig og forslått, i dundrende bakrus, prøver hun fortvilt å huske noe fra gårskvelden.
De store svarte hullene i hukommelsen skaper et originalt spenningsfelt i historien, og thriller-debutant Hawkins fremstår svært dreven både i strukturering og porsjonering av virkemidler. Direkte imponerende er hvordan hun planter mistanker i mange retninger hos leseren. Også plotløsningen er god. Dette vil nok bli årets sommerspenning for mange lesere.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
