Det er vanskelig å beskrive det folkemusikkbrødrene Gjermund og Olav Einar Larsen gjør med fela (og hardingfela). De er ikke bare blant våre ypperste instrumentalister, for musikken til Gjermund Larsen er fengende, også for folk uten et nært forhold til folkemusikk. Vakkert er det. Absolutt. Men harmoniene og de dynamiske kontrastene som skapes, gjør at musikken rett og slett blir innmari tøff!

Verdalingen Gjermund Larsen har ikke bare vunnet Landskappleiken og spellmannpris, han har også utmerket seg som solist i mange andre sammenhenger, blant annet sammen med Kringkastingsorkesteret og Trondheimsolistene. Samarbeidet med Trondheimsolistene har resultert i plateutgivelse, og det var denne vi for første gang fikk høre på Dokkhuset igår.

Det er lillebror Gjermund Larsen (33) som er hjernen bak musikken. Han er komponisten og entertaineren. Både korte historier og et par «groviser» får publikum til å sprekke av latter. Men når det kommer til den musikalske framførelsen, er broren Einar Olav like viktig denne kvelden- sammen med Trondheimsolistene.

Plata «Trønderbarokk» er todelt. Første del består av «Osasuite». Den er en hyllest til Ole Bull i fire deler, med første låt titulert «BullSull». Brødrene Larsen flyter her over et teppe av strykere og serverer de vakreste folkemusikalske tonene.

Deretter følger den sprudlende «Osamannen», som etter en nydelig harmonisk og dynamisk oppbygging blir til en leken liten perle med herlig rytmikk. Etter et kort mellomspill av brødrene Larsen kommer kveldens høydepunkt, nemlig tittellåta «Trønderbarokk». Her får vi virkelig se og høre det energiske samspillet mellom Larsen-brødrene og Trondheimsolistene. Det går forrykende fort og det er spenning fra start til slutt. Referansene til Vivaldis årstider skaper enda mer trøkk. Det er musikk du blir sugd inn i. De to brødrenes samspill er unikt, men også samspillet med Trondheimsolistene sitter som støpt, og når brastsjistene regelrett «nailer» det ekstreme sololøpet- ja, da blir det ellevill applaus!

Andre del av konserten (og plata) er «Førdesuite», med undertittelen «brudesuite». Gjermund Larsen forteller at han har komponert seks deler som tar for seg en bryllupsdag fra start til slutt. Og at det er «kvinnfolket» som er i fokus.

«Morgenbrud» (som vi av Gjermund Larsen blir påminnet ikke må forveksles med «mårrabrød»...) åpner det hele på forrykende vis. Deretter er det klart for «Brudeekspress», som tar tempo til nye høyder, før det hele tones helt ned i den nydelige «Hvit marsj».

Svigerfar har selvfølgelig fått sin egen salme, før den dansbare ektevalsen er et faktum. Det hele avsluttes med en aldri så liten «Svingom», en livlig liten sak med groovy rytmikk og herlige improvisajsoner som virkelig får publikum i stemning.

Applausen vil ingen ende ta for brødrene Larsen. Kongene av fela må diske opp med ekstranummer etter ekstranummer. Når det nærmer seg midnatt får de endelig lov til å slukke øltørsten sin. Og det så fortjent, så fortjent.