«Det kaller jeg en sensasjon, om bare den halve milliarden hadde vært verd noe for oss ;-)», skriver orgelbyggerne hos firma Orgelbau Kuhn AG i Sveits i en epost, og tilføyer et blunkefjes.

I dag kan vi smile. I 1930 var det lite å spøke med. Den 8. januar dette året skrev orgelbyggeren August Sieber en personlig hilsen til fremtiden og stakk den inn i det enorme, nye orgelet som snart skulle fraktes med tog fra orgelbyggeriet G.F. Steinmeyer i Bayern til Trondheim. Sammen med brevet la han inn i overkant av 503 millioner gamle, verdiløse reichsmark fra de verste inflasjonsårene 1921-23 med en bitter og sarkastisk bemerkning om at han håpet pengene kunne komme til nytte en gang i fremtiden når pengene en gang ble funnet.

Les også: Fant halv milliard i orgelet

I vakker gambeklang

Og pengene ble funnet. Orgelbau Kuhn i Sveits har arbeidet med restaureringen av Steinmeyerorgelet siden i fjor høst og gjorde store øyne over innholdet i den sammenbrettede konvolutten. Den tyske kollegaen deres fra 83 år tilbake hadde stukket konvolutten inn i en vindlade i orgelet, en kasse med hull som luften fra orgelbelgene passerer gjennom på vei til pipene. I et åpent rom i svellverk III-2, «…den som bassen og 8-fots gamba celeste står på. Og faktisk i kansellen (et lite kammer) til gamba celeste», skriver orgelbyggerne i eposten, som er oversendt til orgelfaglig prosjektleder for restaureringen, Per Fridtjov Bonsaksen. Gamben er et gammelt strykeinstrument, og gamba celeste er en strykestemme med en dempet, lys, vibrerende klang.

Jordiske sedler, himmelske stemmer

«Celeste» (fransk) betyr himmelsk eller guddommelig og står i dyp kontrast til brevet fra 1930. Det er mer preget av bitterhet og sarkasme, orgelbygger Sieber ramser opp Tysklands krigstap i krigen 1914-18 og den påfølgende Weimarrepublikkens fiasko. 15. november 1923 hadde regjeringen satt verdien av 1 billion reichsmark til 1 overgangsmark («rentenmark»). I 1924 var pengeverdien stabilisert på det nye, lave nivået. En hel befolkning hadde mistet sparepengene sine.

1930: Et gigantisk løft

1920-tallet var vanskelige år også i Norge. Krakket på New York-børsen i 1929 var inngangen til en ny depresjon, det som siden i Norge er blitt kalt «de harde 30-åra». I 1933 var arbeidsledigheten på 33,4 prosent blant fagorganiserte.

Tross harde økonomiske tider lyktes det i Trondheim å samle inn nok penger til å bestille og betale både det praktfulle rosevinduet av Gabriel Kielland, og Steinmeyerorgelet, et av Europas største, med 9600 piper fordelt på syv verk med totalt 127 stemmer. Finansieringen var privat. Den store landsinnsamlingen til Nidarosdomen bevilget 100 000 kroner til det nye orgelet, og den største donatoren, trondhjemsingeniøren og norskamerikaneren Elias Cappelen Smith, bidro med 75 000 kroner.

Orgelet ble levert på rekordtid. Det skulle stå ferdig til 29. juli 1930 og feiringen av Olavsjubileet, 900-årsminnet for slaget på Stiklestad. Det store instrumentet ble satt opp i nordre tverrskip, noe domkirkearkitekten ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fikk gjort om på i 1962. Da ble et orgelgalleri ble bygd rundt portalen i vestfronten. Orgelet ble redusert med en tredjedel og plassert der.

2012-14: Prislapp 53 millioner

Slik ble orgelet stående og forfalle med bare helt nødvendig krisehjelp, mens diskusjonen gikk i bølger om hva som skulle gjøres med orgelet. I fjor var alle runder gått med vernemyndigheter og spesialister, og ny finansiering kom på plass. Inklusive nødvendige ombygginger i domkirken kommer prislappen på 53 millioner kroner for det fullrestaurerte Steinmeyerorgelet. Noe dekkes av innsamlinger og Trondheim kommune har garantert for resten av kostnadene, noe som gjorde at Orgelbau Kuhn etter anbudsrunde kunne ta fatt i oktober for et år siden.

Nord-Europas største

Det restaurerte orgelet får nå sin opprinnelige størrelse tilbake. Som i 1930 arbeides det også nå under press. Steinmeyerorgelet, restaurert tilbake til fordums prakt og størrelse, skal stå klart til grunnlovsjubileet i mai 2014. Fram til jul er 15 orgelbyggere i full sving i vestskipet i domkirken med å sette sammen Nord-Europas største orgel. Fra januar blir Nidarosdomen stengt det meste av tiden. Da skal 9600 piper intoneres, én for én, en prosess som krever fullstendig stillhet.