- NRKs kjernevirksomhet skal være radio og TV. Nettvirksomhet utover profilering av radio- og TV-stoffet må NRK ta seg betalt for, på lik linje med andre medier, sier Løvaas til Aftenposten.
Han mener at NRK for eksempel kan innføre brukerbetaling, slik flere andre mediehus gjør i dag.
- Det kan skje ved at de som betaler lisens, og som ønsker nettet i tillegg, betaler en liten tilleggsavgift. De som ikke har lisens, men som ønsker nettsupplementet, kan eksempelvis betale litt mer.
- Er det hovedinnholdet i NRK-meldingen som kommer i juni?
- Dette er ting vi ønsker å diskutere, sier Løvaas.
Etter det Aftenposten erfarer stiller både Høyre og Frps stortingsgruppe seg bak forslaget.
NRK blokkerer andre
Løvaas, som tidligere har jobbet som journalist og programleder i P4, sier at en allmennkringkaster ikke kan bruke sine økonomiske muskler til å gjøre livet surt for andre medieaktører.
- I dag er NRK mer en blokkering enn et supplement på nett. Vi vil at tradisjonell kringkasting skal være grunntilbudet fra NRK.
Samtidig peker to ferske rapporter (en NRK-bestilt fra Oslo Economics, og en NHH-rapport bestilt av kulturministeren) i helt motsatt retning av det Løvaas sier: NRK truer ikke andre medier på nett.
Gjør lite inntrykk
Løvaas sier rapportene har gjort lite inntrykk i regjeringspartiene.
- Det der er med respekt å melde bare tull. Om noen leverer gratis det som andre må ta betalt for, så trenger man ikke være økonomisk utdannet for å forstå hva som skjer.
Løvaas mener rapportene ikke tar hensyn til en antatt utvikling i nær fremtid der de fleste medier må ta seg betalt.
- I dag jobber én av fire norske journalister i NRK. Det er en utvikling som akselererer. Hvor er vi om få år? To av fire? Dette er ikke sunt for mediemangfoldet, sier han.
NHH-professor Lars Sørgard var prosjektleder for rapporten om NRK og konkurransesituasjonen på nett, som ifølge Løvaas har gjort lite inntrykk i regjeringspartiene. Sørgard mener Høyre-politikerens uttalelser er litt oppsiktsvekkende.
- Jeg lurer på om han har lest rapporten. Nettopp det med brukerbetaling er jo drøftet. Hvis nrk.no blir borte, er det fremdeles vanskelig for andre å ta betalt på nett. Vi har sett på om det er mulig å ta betalt i dag og om fem år, så rapporten er relevant også for det fremtidige bildet, sier Sørgard.
Vil ikke «ta» NRK
Løvaas sier han er glad i NRK og en storforbruker av deres tilbud. For eksempel mener han P2 er en fantastisk radiokanal.
- Vi vil slett ikke «ta» NRK. Vårt utgangspunkt er å bevare NRK som en sterk allmennkringkaster, men også sikre at NRK ikke blir en trussel mot mangfoldet. Over tid vil det være vanskelig å få aksept for at folk må betale for noe som private kan levere gratis.
Løvaas mener NRK tar lite hensyn til den øvrige mediebransjens bekymring.
- Det er en utfordring at «teppet går ned» på Marienlyst hver gang NRKs fremtid bringes på bane. NRK bruker store ressurser til å argumentere for status quo, sier han.
NRK-finansiering utsettes
Samtidig synes det klart at NRK-meldingen ikke vil konkludere når det gjelder alternativer til NRK-lisens. Regjeringen ønsker en bred enighet – som inkluderer Ap. Etter det Aftenposten forstår vil Regjeringen komme tilbake til finansieringsspørsmålet.
- Finansieringsspørsmålet er ikke akutt. Folk kjøper fortsatt TV, slik at det stadig blir nye lisensbetalere, sier Løvaas.
- Hva med Aps forslag om husstandsavgift?
- Det vil være urettferdig ordning, bl.a. fordi man ikke kan velge den bort. En løsning over skatteseddelen er heller ikke god.
Økonomisk forutsigbarhet
Regjeringen ønsker å gi NRK forutsigbare økonomiske rammer, for eksempel garantert finansiering over 4–6 år. I dag avgjøres lisensen hvert år i statsbudsjettet.
- Dogmet fra 80-tallet, befestet av Einar Førde, om at oppslutning er det eneste saliggjørende, er ødeleggende for NRK. NRK må slutte å snakke om markedsandeler og seertall. Kanskje kan en lengre finansieringshorisont gjøre noe med det, sier Løvaas.
- Er det noe NRK ikke skal drive med?
- Jeg vil ikke være redaktør, men man kan spørre seg hvorfor NRK skal bruke store ressurser på å drifte 13–14 radiokanaler og tre TV-kanaler. Skal NRK Aktivum tilby eventløsninger når private eventselskaper opplever å bli utestengt fra markedet? Det bør vel heller neppe være en kjerneoppgave for NRK å drive «Hele Norges turplanlegger», UT.no, sammen med turistforeningen.
Men bare så det er sagt: Vi skal ikke røre yr.no, sier Løvaas, som også ønsker å diskutere om NRK skal gjøre sin produksjon tilgjengelig for private aktører.
