Politikere, arkitekter, byplanleggere og mediefolk har lenge snakket om sin bekymring for Midtbyen. Oppmerksomheten rundt det som skjer i bydelene, er atskillig mindre.

Omsorgen for Midtbyen har vært nødvendig. Sentrumsgatene lå lenge tynt an og var temmelig døde. De siste årene har de likevel blomstret. Omsorgen har hjulpet.

Det er 10 000 flere arbeidsplasser i Midtbyen i dag enn det var for femten år siden. Antall beboere innenfor elveslyngen har i samme periode økt med over tusen. Og selv om antall barn i de mest sentrale bygatene burde vært atskillig høyere, er det blitt noen flere av dem de siste årene.

For de stadig færre som fortsatt kjører bil inn og ut av sentrum, er køproblemene mye mindre enn før, og det er godt om parkeringsplasser. Midtbyen har flere p-plasser en København sentrum. Det pusses opp og bygges ut, ikke minst hvis vi ser på den utvidede Midtbyen og inkluderer Brattøra og Nedre Elvehavn.

Mens Midtbyen er inne i en positiv utvikling, vet vi mindre om situasjonen i bydelene. Temaet ble berørt da den nasjonale Arkitekturdagen nylig ble arrangert i Trondheim med flere hundre arkitekter fra hele landet i salen.

LES PÅ PLUSS: Ranheim er en middels stor norsk by uten sentrum

- Vi bør ha dårlig samvittighet for alle dem som bor utenfor sentrum, sa Svein Skibnes. Arkitektveteranen har vært en av de aller fremste forkjemperne for Midtbyen i en årrekke. Nå ser han at Midtbyen vil klare seg – og at det er på tide med mer omsorg for alle dem som bor langt fra Torvet og Solsiden, to av mange naturlige møteplasser i sentrum.

De fleste bydeler utenfor sentrum mangler slike møtesteder. Selv om vi vil ha mest mulig aktivitet i Midtbyen, bør også folk på Stubban, Steinan og Saupstad ha muligheten til å møtes i nærmiljøet, i hyggeligere omgivelser enn Rema-butikken.

LES PÅ PLUSS: Foreldredugnad ga hall til 66 millioner

Hvis utviklingen går den veien eiendomsutvikler Ivar Koteng tror, blir behovet for møteplasser i bydelene større og større i årene som kommer. Under arkitekturdagen sa han at det blir mer og mer handel på nett og mindre og mindre i butikk.

Dessuten ser han for seg at når han går ut av dusjen om 15 år, vil 3D-skriveren ha produsert ei flunkende ny skjorte til ham. Da trenger han ikke dra til Dressmann.

Når handelen går ned, vil kjøpesentrene blir rammet først, mente han. Svekkede kjøpesentre kan være bra både for biltrafikken og for handelen i Midtbyen. Men det vil også svekke aktiviteten i bydelene der de ligger.

Derfor trenger bydelene flere bein å stå på. Trondheim kommune har allerede begynt å tenke i slike baner, blant annet ved at de nå arbeider med å gi Saupstad og Kolstad det de kaller et områdeløft.

Mens vi bekymrer oss for Midtbyen og utviklingen på Brattøra og Nyhavna, skjer det altså noe, også der folk faktisk bor.