Røros: I alt fem eiendommer med til sammen 51 bygg i tillegg til utomhusarealer på Røros står på listen, sammen med 16 ulike bygg på Kongsvold Fjeldstue.
Fredningsforslaget fremmes etter anbefalingene i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet, og objektene er valgt ut med bistand fra personer med kulturminnefaglige kompetanse blant egne fagfolk, Bygningsvernsenteret på Røros og Forsvarsbygg.
18 viktige anlegg
– Klima - og miljødepartementets landsverneplan viser bredden i miljøsektorens ansvarsområde og her er det valgt ut 18 viktige anlegg for fredning. De utvalgte anleggene er spredt over hele Sør-Norge, og ikke minst på verdensarvstedet Røros. De eldste bygningene er fra 1700-tallet.
Det sier seksjonssjef Ingrid Djupedal hos Riksantikvaren til Adresseavisen. Hun forteller at mange av bygningene er lite endret og har høy verneverdi.
Endelig vedtak i august
– Fredningsforslaget har vært ute på høring i mai, og de siste høringssvarene er nettopp kommet. Vi kan derfor ikke forskuttere det endelige vedtaket, som vil komme i løpet av august, sier Djupedal.
Bakgrunnen for forslaget er en kongelig resolusjon som ble vedtatt høsten 2006. Der ble det bestemt at det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer.
– Staten skal ta ansvar
– En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors/departements verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlag for eventuelle fredninger. Staten skal ta ansvar for egne eiendommer og forvalte fellesskapets eiendommer på best mulig måte. Eiendommene som fredes velges ut av sektorene selv, i samråd med Riksantikvaren, sier Djupedal.
Styreleder Tor Indset i Rørosmuseet forteller at fredningsforslaget fra Riksantikvaren ble mottatt med stor glede da styret behandlet sin enstemmige uttalelse nylig.
En sterk manifestasjon
– Styret stiller seg svært positivt til forslaget, og i uttalelsen har vi bare gjort oppmerksom på et par formelle forhold som må avklares, sier Indset.
Han ser først og fremst fredningsforslaget som en sterk manifestasjon av Malmplassen som et kulturhistorisk senter og selve kjernen i det historiske Røros kobberverk.
– En brann i 1953 stoppet driften av Smelthytta, som sto som en ruin frem til en ny brann i 1975 gjorde enda større skade, før kobberverket gikk konkurs i 1977, sier Indset.
– Viktig grep av Odvar Nordli
Allerede forut for dette forelå en utredning av Sverre Ødegaard (1947-2002), om kulturarven på Røros. Utredningen ga i 1974 opphav til en komité med medlemmer fra kobberverket, kommunen, fylkeskommunen og Røros museums- og historielag, som skulle jobbe med å sikre kulturarven.
– Den siste brannen og konkursen i 1977, førte til sterk bekymring for at verkets konkursbo skulle bli solgt bit for bit. Derfor ble det et viktig historisk vendepunkt, da daværende statsminister Odvar Nordli (Ap) i 1979 sørget for at staten gikk med 3,2 millioner kroner og kjøpte de antikvariske delene av kobberverkets konkursbo, sier Indset.
– Skal brukes som før
Styrelederen ser først og fremst fredningsforslaget som en klar beskjed om at ivaretagelsen av de aktuelle eiendommene er et nasjonalt ansvar og en positiv utfordring for Røros-samfunnet.
– Byggene og utomhusområdene skal brukes som før. Den viktigste endringen vil være at det blir langt vanskeligere å foreta fysiske inngrep uten en forutgående prosess hvor både vernemessige og antikvariske hensyn er avgjørende, sier Tor Indset.