Det er gjentatt til det kjedsommelige, men vi lar det gå gjennom mølla én gang til: Oslo Ess er Norges mest hardtarbeidende band. Med opp til 215 konserter i året, har de også gjort seg fortjent til beskrivelsen. Bandet har på tre år fått en sceneerfaring som andre band kan bruke ti-år på å skaffe seg. Den vet de å bruke.
Oslo-bandet durer på fra første låt, ”Hold deg våken”, og tar ikke en pustepause før låt nummer fem. Fengende tre-greps-låter kommer på rekke og rad. Og publikum lar seg rive med.
Det fins en eksklusiv gruppe norske band som det siste tiåret har kunnet betrakte storsalen i Samfundet som sin egen lekestue: Madrugada, Bigbang og Kaizers Orchestra. Etter at Kaizers takket for seg i august i fjor, er det bare Bigbang igjen av disse. Men heller ikke soft-blues-rockerne fra Oslo har den statusen de hadde for ti år siden. Dette kunne ikke vært demonstrert tydeligere enn da TV2s unge reporter ikke klarte å skille mellom Øystein Greni og Stein Thorleif Bjella da spellemannsnominasjonene ble presentert før jul.
Studentrock-tronen er derfor ledig og alt ligger til rette for Oslo Ess. Har de det som skal til? Per dags dato er svaret et tvilende tja. Det er ingen ting å utsette på sceneshowet. Innvendingen ligger i låtmaterialet. Tre-greps punkrock er muligens verdens mest fengende sjanger. Men da i små doser, som i et Bylarm- eller Trondheim Calling-sett. En halvannen times konsert krever en annen dramaturgi. Forestillingen må bygges opp nennsomt med opp- og nedturer, ”sceneskifter”, energiutblåsninger og refleksjon. Her har Oslo Ess fortsatt mye å gå på som liveband og som låtskrivere. Kaizers har abdisert, men Oslo Ess er fortsatt mer knekter enn konger. Og damene liker dem ikke like godt.
Men Oslo Ess har også en joker med på laget: rapperen OnklP. Sammen er de oppvarmingsbandet OnklP & De fjerne slektningene. Dirty Opplands-artisten bidrar med friske rytmer og er en fin kontrast til de mer tradisjonelle rockerne i Oslo Ess.
Kontrasten blir ekstra synlig idet Einar Stenseng og OnklP deler scenekanten. Førstnevnte er egentlig singer-songwriter og stiller på munnspill i hipsteroppkleding. Sistnevnte har capsen på snei og saggebukse.
Blues-rytmene fungerer likevel godt som bakteppe for rapperens rimrituale. Publikum forstår dessuten instinktivt at krysningen fungerer. Basketball-skjorter og Turbojugend-jakker (!) gynger i takt på gulvet i storsalen.
Det er mulig at samarbeidet kan være et lykketreff for både Oslo Ess og for OnklP. Hver for seg er de ennå ikke store nok, varierte eller dyktige nok, til å fenge et kresent publikum en hel konsertkveld. Men sammen kan de kanskje klare det.