Det første du ser når du passerer Studentersamfundet på vei inn mot sentrum er en diger byggeplass på venstre side. Rett ved Elgeseter bru. Bak stillaser og presenning er den i ferd med å reise seg. Den nye katolske kirken i Trondheim. Lysebrun, grov og rustikk. I teglstein. Innvendig og utvendig.
Solid og rått uttrykk
- Vi fikk noen klare retningslinjer, blant annet et ønske om en tradisjonell form med et moderne uttrykk. Teglstein er et flott materiale som passer godt med bygningene på andre siden av vegen, sier Magnus Stensvåg i Eggen Arkitekter, og sikter til Erkebispegåren. Han er en av seks arkitekter som har jobbet med den katolske domkirken, et par steinkast fra Nidarosdomen. Samme arkitektfirma sto også bak utformingen av den nye Erkebispegården i sin tid. Tanken er å bidra til domkirkemiljøet i Trondheim, ifølge sognepresten som også er leder for byggekomitèen.
- Vi har en apostolisk selvbevissthet, vi vet hvem vi er, men samtidig har vi en ydmykhet i forhold til Nidarosdomen. Kirken skal stå på egne bein, men samtidig ha et underkastet forhold til Nidarosdomen, sier Mogstad om det som skal bli et kirke- og menighetssenter for katolikker i Midt-Norge. 2400 kvadratmeter stor blir den nye kirken og rager 15 meter over bakken på det høyeste. Det blir en treskipet basilika med et høyt midtskip og to lavere sideskip.
Åpen kirke
- Vi håper vi kan få færre og større messer i den nye kirken. Det å være katolikk betyr også å være sammen. Katolikker er langt hyppigere kirkegjengere enn hva protestanter er. Vi er praktiserende katolikker og liker ikke at Vår Herre har kontortid bare på søndager mellom 11 og 13. Vi ser for oss at kirken er åpen fra åtte om morgenen til etter kveldsmessen.
Det er registrert 14 000 katolikker i Midt-Norge nå, men Mogstad tror det reelle tallet er dobbelt så høyt.
- Brorparten av utlendinger som kommer hit midlertidig, eller for å bosette seg her, er katolikker. Vi teller 120 nasjonaliteter med en klar hovedvekt av polakker, sier Mogstad. Kirken har tatt i bruk foreningslokalene til messer under byggeperioden.
Den nye kirken har en kostnadsramme på 100 millioner kroner. 10 prosent av dette dekkes av den tyske katolske organisasjonen Bonifatiuswerk. Ellers er byggeprosjektet basert på innsamlede midler, gaver fra andre land, og banklån. Innvendig har de valgt å være spartanske i starten. Kirkeutsmykning er kostbart.
Paven har trua på ny kirke i Trondheim
Forsiktig utsmykning
- Det som er påbudt er et krusifiks, og en skulptur av Maria og av kirkens skytshelgen som er Olav. Vi må også ha den såkalte korsveien, dvs. 14 bilder som er knyttet til Jesus vei mot Golgata.
- Hvorfor vil dere ikke benytte de 14 bildene som Håkon Bleken malte til den gamle kirken?
- Det er fordi vi har gitt disse bildene, sammen med Blekens altervegg, til Sverresborg folkemuseum. De hører intimt sammen, og vi tror at de har en funksjon der for å forklare sammenhengen med veggen. Det ble for kostbart å sette alt dette tilbake.
Innvendig blir det mye treverk med blant annet sitteplasser i eik. Kirken har få vinduer, men de er plassert for å gi en fin effekt inne i kirken, ifølge arkitekten.
Skandinavisk stil
- Denne kirken blir ren og skandinavisk i uttrykket. Jeg holder bevisst litt igjen når det gjelder utsmykning, for med 120 nasjonaliteter skal det passe alle. I sakristiet vil det bli et lager av ting som kan komme frem i festsammenheng, men hvis vi slapp det løs ville det bli som et boudoir her, sier Mogstad smilende.
Den nye St. Olav domkirke skal stå ferdig i september/oktober.