Åge Aleksandersen var imponert. Ole Paus satt i bilen og ble så grepet at han måtte kjøre til side og høre ferdig. Adresseavisens anmelder Vegard Enlid har kalt den «et magisk øyeblikk i bandets karriere». I dag ble D.D.E.s «Vinsjan på kaia» kåret til Norges beste nasjonalsang av Nye Takter, Dagsavisens musikkredaksjon.
Under tittelen «Nye Takters nasjonalsanger» har redaksjonen rangert de 20 beste låtene om Norge, med låter som spenner fra 1958 til 2012.
D.D.E.-gitarist og låtskriver Frode Viken skrev melodien, mens forfatter Idar Lind står bak teksten på låten som kom på plate i 1993. Albumet «Rai-Rai» fikk en lunken mottagelse, det ble toer på terningen i Dagsavisen, men låten «Vinsjan på kaia» ble trukket frem som et høydepunkt.
- Skikkelig stas
- Kåringen nå betyr vel at de har tatt seg tid til å høre den, sier Viken, som fortsatt er oppgitt over det han mener er Oslo-avisenes lettvinthet i vurderingene av D.D.E.
På plassene bak finner vi Alf Prøysens «Så seile vi på Mjøsa», De Press' «Lars Hertervig», Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen» og Stein Ove Bergs «Manda‘ morra blues».
- Det er voldsomt, litt av ei liste. Skikkelig stas, men også velfortjent, sier Viken med glimt i øyet.
«Selv fikk jeg den ikke med meg i første omgang. Jeg ble først oppmerksom på «Vinsjan på kaia» gjennom veggen til en nabo som pleide å spille musikk høyt midt på natta. Om og om og om igjen kom denne sangen, som jeg altså ikke kjente igjen, og heller ikke forsto noe av, siden teksten ble for ullen gjennom veggen. Men den vakre, sørgmodige New Orleans-aktige begravelsesstemningen hørtes ut som noe Nick Cave eller Tom Waits kunne funnet på. Etter hvert skjønte jeg sammenhengen», skriver journalist Geir Rakvaag i Dagsavisen.
- Forstår du sammenligningene?
- Gjerne for meg, jeg antar at det er yndlingsartistene hans, humrer Viken, og forteller hvordan låten kom i stand.
- En raring
– Det var det første samarbeidet vi hadde med Idar Lind. Han var på hjemplassen sin på Otterøya hvor han besøkte mora si. Eivind Berre og jeg dro og møtte ham. «Jeg har ikke så mye til dere, men jeg har denne», sa han. Og allerede samme natt kom melodien, forteller Viken.
Åge Aleksandersen produserte D.D.E.s norske debut «Rai-Rai» som kom ut i april 1993. Spesielt imponert var han over fraseringen til melodilinjene med teksten «Æ skull' bli styrmann når æ vart stor/Forlovelsesring skull' du få når æ for/Men no hadd æ billett te tanta mi i Vikna».
– Han sa at den kunne han godt ha tenkt seg å laga sjøl, sier 58-åringen.
Viken bruker ikke instrumenter når han komponerer. Han tenker ut melodiene, uten å ta dem opp, og lar dem hvile. Hvis de er gode nok kommer han på dem igjen neste dag
Slik var det også noen måneder før innspillingen som foregikk i to hytter utenfor Kristiansand i 1992. Hjemme i Namsos satt Viken bak kontorpulten på soverommet hvor kona og datteren på 13 lå og sov.
- Det var en stille jubel den natta. Jeg visste allerede da at det var noe.
- Hva syntes du om teksten første gang du leste den?
– Først syntes jeg det var en veldig raring. Det var veldig spesielt det med at «Beatles spællt aldri så vakkert som vinsjan på kaia». Men det forandret seg når jeg fikk smatta litt på det. Når jeg fikk på melodien på plass var den plutselig ikke rar lenger.
Musikal i romjula
«Vinsjan på kaia» var også låten som fikk platedirektør Audun Tylden interessert, mens andre selskaper helst ville ha noe «som ligna på Aerosmith», ifølge Viken.
- Det var den tida de var i vinden. Helst skulle en ha noe som refererte til utlandet, og sånn er det fortsatt. Men dette var ekte og original trøndermusikk, som ikke kunne ikke sammenlignes med noe utenfra. Det var en hemsko, men vi kom oss frem likevel, sier Viken.
- Jeg synes det kunne vært snakket mer om melodi når det snakkes om musikk. Journalister og media henger seg mye opp i tekstene, vektingen burde vært jevnere. Som melodimaker er jobben å få musikken like sterk, sånn at den bærer frem teksten. Det er utrolig mange muligheter for å lage en annen melodi. Her ble det full klaff, fastslår Viken.
Den nye «nasjonalsangen» har også tittelen på en nyskrevet musikal som Verdal Teaterlag setter opp i romjula, med Arnulf Haga som regissør.
- Hvilke forventinger har du til den?
- Jeg er vel mest spent og vil ikke være borti det. Haga kommer til å kontakte meg i løpet av sommeren, men ellers vil jeg ha minst mulig med det gjøre. Det må være deres utvalg og deres stykke. Men det skal være nok mat til å lage ei historie rundt «rai rai-fyren», sier Viken og forklarer:
- Når jeg lager tekster handler det ofte om outsidere og einstøinger som ikke har så mye familie og nettverk rundt seg. I «God jul, god jul, god jul» for eksempel må han lokke gjengen med gratis øl i jula. Namsosmiljøet på 50-60-tallet var preget av hardbarka sjømenn som hadde vært over dammen og kom hjem med Elvis-plater i bagasjen. Når de var hjemme var det ikke familie som var viktig, de skulle ha det artig, sier Viken.
Kreftfri
I fjor høst fikk låtskriveren og gitaristen påvist kreft etter at legene oppdaget en tapp på mandelen i halsen. I ukene etter fulgte stråling og cellegiftbehandling på St. Olavs Hospital i Trondheim. Så sprakk tykktarmen. Men rett før jul fikk Viken beskjeden om at vevsprøvene var negative. Han var kvitt kreften.
- Nå har jeg hatt tre kontroller og prøvene er helt fine, det er ikke noe celledeling. Når jeg får tykktarmen på plass igjen i slutten av mai skal jeg nok føle meg litt mer hel igjen. Jeg gleder meg til en herlig sommer, sier Viken som har sønnen Daniel som gitarvikar i D.D.E.
- Det fungerer veldig fint, det er ingen fare med det, sier 58-åringen.
Men far sjøl tenker seg tilbake på scenen.
- Når det er mulig, skal jeg tilbake. Men nå må jeg trene meg opp og få på noen flere kilo. Kanskje er jeg klar igjen til høsten.
- Blir det feiring i kveld?
- Nei, jeg er ikke der ennå. Nå hviler jeg meg opp til å se på barnebarna i 17. mai-toget i morra. Det er en hyggelig tradisjon, sier låtskriveren.
