Nintendo har aldri helt tatt førstepersons skytespill på alvor, med to epokegjørende unntak i ”Goldeneye007” (N64) og ”Metroid Prime” (Gamecube). Med sin nye maskin og den eminente kontrolleren ser dette ut til å endre seg, og nettopp denne sjangeren kan vise seg å bli en av de viktigste på nettopp Wii. Men ”COD3” er altså ikke det mesterverket som må til for å bevise at Nintendo mener alvor med denne svært populære actionsporten.

Spillet er først og fremst ordinært, ikke direkte dårlig, med til dels grøtete grafikk, lineære oppdrag og en kontroll som er så sensitiv at det nesten blir et problem i seg selv før man blir helt vant.

Som forventet starter det hele i nærheten av Normandie, og du kontrollerer en soldat som etter en kjapp innledning sendes til fronten. Allerede under den korte treningen oppdager man kontrollerens muligheter, men for så vidt også begrensninger. Om man med nennsom hånd klarer å styre pekeren på skjermen og har stålkontroll går det noenlunde bra, men standard-innstilingene er ekstremt følsomme, og det er alt for lett å snu seg for fort og generelt miste oversikten over det man holder på med. Etter å ha nedjustert følsomheten på pekeren både på selve maskinen og spillet, blir det hele meget bedre.

Det som følger er kjappe og noenlunde intense trefninger med tyskere man gradvis presser til retrett, stort sett på enkelt vis ved å drepe for fote, som regel uten store problemer da fiendene ikke er de smarteste vi har sett, selv om de faktisk gjemmer seg bak hindere, og roper på hjelp. Det å sikte inn fiendene med kontrolleren blir snart en rimelig enkel affære, men fremdeles kan det være lett å miste beherskelsen under de mest intense skuddvekslingene. Som forventet er det noen oppdrag hvor du blir satt til å kjøre bil, sitter på tanks for utelukkende å skyte, men alt dette er bare et avbrekk fra fotsoldatens ufortrødne kamp på bakken.

”COD3” har øyeblikk som er verdt å minnes, men har for få av dem til at spillet kommer til å bli husket lenge. Sjangeren er fra før nesten overfylt, da spesielt med utgangspunkt i nettopp denne krigen, og selv om det er unike aspekter ved kontrolleren som forsøksvis er benyttet her, er det ikke nok til å gi en genuint ny opplevelse på Wii. Som en formsak på hva vi har i vente er dette likevel anstendig action-underholdning. En ny ”Metroid” er ikke langt unna...

OPPTUR:

God kontroll, intense kamper

NEDTUR:

Lineært, ordinært, kanskje for sensitiv kontroll