Det er imponerende hva teaterselskapet Utspæll har fått til. To år etter at det ble startet av ildsjel Edvar Øyangen, uten et eksisterende teatermiljø å bygge på, har de premiere på en storslått og fartsfylt «Bør Børson jr.». Oppsetningen strutter av selvtillit. Musikk, sang, dans, scenisk tilstedeværelse, alt er på plass med en naturlig selvfølgelighet, som om dette er noe de alltid har drevet med i Orkanger.

De gjør det imidlertid ikke uten hjelp. Utspæll har ikke bare hentet navne-inspirasjon fra Verdals frodige teatermiljø. Oppsetningen «Bør Børson jr.» er et direkte resultat av Innspælls suksessoppsetning i Verdal for to år siden. Scenografien er felles, og instruktør og koreograf er spesialimportert fra landets fremste amatørteaterbygd.

Det «lukter» da også Arnulf Haga av energien og flyten i oppsetningen i Orkdal kulturhus. Premieren varte i tre timer og ti minutter med pause, men få hadde tid til å se på klokka i en forestilling som fosser av gårde. Bortsett fra pausen mellom akt 1 og akt 2 var det ikke stopp i spillet ett sekund. Sceneskift foregår nesten umerkelig, mens spillet eller sangnummer foregår - og de mange store fellesnumrene med scenen full av dansende amatørskuespillere var imponerende fartsfylte og presise.

De store tablåene er kanskje også de som fungerer aller best. Flere av skuespillerne står på en scene for første gang, og da er det krevende å spille nedtonede dialoger. Da kan lett følelser og fakter overspilles. Men i det store og hele fungerte også disse scenene ok, det er tydelig at prøveperioden har vært bra og at aktørene på scenen føler seg trygge på seg selv og hverandre.

Det hjelper godt at det er historiens beste norske musikal de fremfører, med solid regional forankring og en evig aktuell problematikk.

Oppkomlingen Bør Børson jr. sitt møte med bygdedyret i lokalmiljøet og kyniske pengefolk i Trondhjem og Christiania er en historie som alltid vil fascinere. Falkbergets tekst er hevet av Tusbergs teaterversjon, og løftes ytterligere av rekken av klassiske sanger.

Det er et utmerket utgangspunkt for teatersuksess. I Orkdal er det først og fremst ensemblet, det store fellesløftet, som er nøkkelen til at dette er en oppsetning som vil bli husket i mange år. Men noen spesielle suksessfaktorer er det.

Musikalorkesteret, under Trond Hustads ledelse, er glimrende. Hallgeir Jordet i tittelrollen er gravitasjonskraften, han er med i nesten alle scener – og bærer dem. Jordet er en kraftfull og energisk Bør, med god styr på spesielt de komiske sidene. Det er mange gode sanginnslag, men en kommer ikke utenom å nevne Elisabeth Furuhaug i Josefine-rollen, som gir sine to solistinnslag et skikkelig løft. Tore André Helgemo er mer kjent som rockeartist, men kan nok ende som en lokal musikalhelt også. Sammen med Øyvind Ulvhing utgjør han en frodig annerledes Zolen og Månen-duo.

Men det er altså ensemblet som helhet som er den største stjernen i oppsetningen som fosser av gårde uten dødpunkter i den første akten, som ofte er best i oppsetninger av «Bør Børson jr.».

Akt 2 er også staselig, men inneholder noen svakere scener. Stevnemøtet mellom Bør og baronesse von Rosenhald kunne med fordel vært kuttet ut, den er unødvendig for handlingen og har knapt poenger. Generelt kan en si at amatørskuespillerne er flinkere til å fremstille bygdeoriginaler enn vampete bykvinner. Men pytt, her skal en lete så lenge etter negative poenger. Det er all grunn til heller å glede seg over suksessen. Dette er prima vare, sekunda ikke.