- Jeg har vært med siden jeg var tolv og har hatt omtrent det som kan tenkes av småroller i «Elden», sier Hanne Løkberg Riege.
Denne uken står hun daglig i sentrum når skuespillerne i friluftsmusikalen «Elden» på Røros terper på replikker, sang og bevegelser før premieren førstkommende torsdag.
- Dette er et stort hopp for meg. Så mye større enn rollene jeg har gjort tidligere.
Hanne har en lang historie med spelet i slagghaugene i Bergstaden. Hun går nå nesten i ett med det historiske teaterstykket.
- Det er en grunn til at vi snakker om «Elden-familien» her på Røros. Det er så fantastisk artig å være med.
- Hvordan er det nå å spille hovedrollen, Ellen?
- Dette er enormt uansett hvilken rolle man har. Alle er viktige, sier en beskjeden hovedrolleinnehaver.
Kjenner seg igjen i Ellen
Karakteren Ellen er på Hannes alder. Hun er en livskraftig jente med stor tro på fremtiden. Så kommer krigen til Trøndelag.
- Jeg kjenner igjen følelsen av å ha hele livet foran seg. Men hennes fremtid blir avbrutt av krigen. Det er heldigvis ikke noe jeg har opplevd selv. Jeg kan dog forstille meg følelsen av at livet raser sammen, sier Hanne.
Ellens kjæreste, Kalle, blir kalt til krigstjeneste. Da begynner en periode med lengsel og savn.
- Forelskelsen og savnet er nok noe alle ungdommer kan relatere til. Også jeg, sier Hanne.
Møtte Marit Moum Aune
Regissør Marit Moum Aune har mye av æren for at Hanne i dag har en hovedrolle på Røros. Moum Aune er i dag spelregissør på Stiklestad, men har tidligere hatt ansvaret for «Elden» i flere år.
- Jeg traff Hanne første gang på audition til «An-Magritt» på Trøndelag Teater. Da var hun bare ni år. Men hun var kjempegod og vi fikk raskt et veldig godt samarbeid.
Noen år senere var Moum Aune blitt regissør på Røros.
- Jeg var opptatt av å ha audition slik at alle kunne prøve seg. Det høres «Idol»-aktig ut. Men poenget er at spel-miljøer kan fort bli veldig «klikkete», forteller Moum Aune.
Hanne var en av dem som kom inn litt fra siden.
- Hun har hytte på Røros. En dag ringte hun og spurte om hun også kunne prøve seg. Jeg sa «kom igjen», og det endte med at hun fikk en liten rolle.
Skal studere i Oslo
Rollene på Røros og på Trøndelag Teater har tent elden i Hanne. Hun ser nå for seg en karriere på de skrå bredder.
- Det er så befriende å leve i en annen verden. Jeg liker å gå inn i roller og fortelle historier. Det er det som gjør at jeg fortsetter. Det er et skikkelig kick, forteller 19-åringen.
Til høsten tar skuespillertalentet et stort skritt. Hun flytter til hovedstaden for å ta en toårig fagskoleutdanning i musikkteater.
- Men vent! Når kommer dette på trykk?
- Lørdag.
- Da må jeg huske å si fra til arbeidsgiveren min at jeg flytter til Oslo. De vet det nemlig ikke ennå, sier Hanne, med et smil.
Hun gleder seg veldig til å begynne livet som profesjonell skuespiller.
- Men det er vanskelig å se framover. Jeg tar én ting av gangen. Det jeg har mest lyst til nå er å lære og utvikle meg. Så håper jeg det kan bli noe mer av det etter hvert, smiler Hanne.
Regissør Marit Moum Aune har stor tro på Hannes talent.
Vil ikke lage drømmefabrikk
- Hun er begavet og trivelig. Men også veldig beskjeden. Hun er ikke den som kommer drosjende inn fra Trondheim, sier Moum Aune.
Den erfarne regissøren er imidlertid opptatt av ikke å skape falske forhåpninger.
- Spel er fantastisk, men også livsfarlig. De kan bli drømmefabrikker. Jeg kunne nå sagt at Hanne kom til å bli en stor skuespiller, men det ville vært dårlig gjort mot henne. Jeg vil ikke være noen drømmefabrikk.
Moum Aune forteller at det er så mye mer enn talent som avgjør i teaterbransjen.
- Det handler ofte om innsats og tilfeldigheter. Hvordan hun gjør det på én enkelt prøve kan være helt avgjørende.
Men regissøren vedgår at Hanne har gode forutsetninger for å lykkes.
- Hun har vært heldig og fått et godt utgangspunkt. Hun har talent, og har ikke minst mye støtte hjemmefra.
Veteranen har ett tips når Hanne nå skal prøve seg på teaterskole i hovedstaden.
- Ikke bli slått ut av at alle andre er så flinke. Man må heller la seg inspirere!
