Det er natt i Beijing, og foran scenen i den røykfylte klubben Yugongyishan står unge kinesere og jubler for den helnorske hiphop-kunstneren Eirik Okkenhaug fra Ranheim.
Designeren Cheng Lui er en av dem som applauderer friskt etter å ha opplevd artisten live for første gang.
– Jeg har lenge vært nysgjerrig på denne Xiao Ou, roper hun til Aftenposten under konserten.
– Han har jo fått en del oppmerksomhet den siste tiden.
Her uttrykker den høyrøstede damen seg nøkternt:
Nylig sendte nasjonal, kinesisk radio et 20 minutters intervju med Okkenhaug (31), som det siste halvåret har vært profesjonell musiker på heltid her i Kinas hovedstad.
I samme riksdekkende kanal vant rapperen like før årsskiftet også en sangkonkurranse, stemt frem av titusener av lyttere.
«Hjemmebrygget»
Aviser og tidsskrifter har brakt lange intervjuer med denne laowai-en, utlendingen, den eneste ikke-kineser som gjør suksess på hip hop-scenen i Beijing.
– Jeg har konstant minst hundre ulike mulige rap-temaer i hodet, og jeg lagrer haugevis av ideer og halvferdige sanger på mobiltelefonen. Noen tar det lang tid å skrive, andre blir fort ferdig. For eksempel visste jeg nøyaktig hva jeg ville si i en sang om brudd mellom kjærester, så da var teksten ferdig på mindre enn en time, sier Eirik Okkenhaug, som er single og bor i Daguaibang hutong like vest for Den himmelske freds plass.
Ettromsleiligheten har akkurat plass til seng og arbeidsbord, og han deler kjøkken og bad med ti andre leietagere.
Xiao Ous debutalbum «Nage Nage laowai» («Han derre utlendingen») ble produsert med både kinesiske og norske venner som fødselshjelpere og utgitt på senhøsten. Det lastes nå ned på Itunes og Spotify og har også fått god mottagelse av kritikere.
Spaltisten Blake Stone- Banks i engelskspråklige City Weekend fastslår at «dette er kort og godt hjemmebrygget Beijing-hip hop, som tilfeldigvis stammer fra pennen til en laowai».
Lille O
– Noe av det som gjør det så fascinerende å rappe på kinesisk, er at ett eneste skrifttegn utgjør en hel stavelse. Det gir nesten endeløse rime-muligheter, påstår versesmeden fra Trondheim.
Eirik Okkenhaug var allerede en erfaren rapper med bakgrunn i Trondheims-gruppen 3visemenn da han kom til Beijing i 2007 for å fortsette studiene han hadde påbegynt i Norge og Australia. Utlendingens navn ble litt for komplisert for nye kinesiske venner, så med utgangspunkt i etternavnet begynte de å kalle ham Xiao Ou, Lille O.
Allerede i 2009 hadde han lært nok av Kinas offisielle språk, mandarin, til å skrive det som skulle bli tittelsangen på platen «Nage Nage Laowai». I tillegg til å mestre et av verdens vanskeligste språk, har 31-åringen også rukket å ta en mastergrad i internasjonale studier og en bachelor i markedsføring.
Ingen samfunnsrefser
I likhet med de flest hip hopere i Kina avstår den velutdannede norske rapperen fra å angripe kommunistpartiet eller landets myndigheter i sine tekster.
– Jeg har ikke noe behov for å fremme slik kritikk, sier han da han få timer etter at konserten på Yugongyishan er over.
– Fordi du oppfatter deg selv som gjest i dette samfunnet?
– Delvis, kanskje, svarer Okkenhaug etter lang betenkningstid.
– Men det betyr ikke at jeg bare lager breial, overfladisk partymusikk. I de fleste av tekstene mine forsøker jeg å beskrive det samfunnet jeg har levd i siden 2007.
Særlig fornøyd er han med «Ming Yun» («Skjebne») der han beskriver unge kineseres svært ulike levekår, bestemt av hvilken sosial klasse deres familier tilhører. Musikkvideoen hadde 40 000 visninger første dag på Youku, Kinas svar på forbudte YouTube.
Ekte vare
– Jeg har stor tro på Xiao Ou. Han er en av dem jeg håper skal klare å føre kinesisk hiphop videre, sier musikkfilmprodusenten Simon Yu, som akter å lage den norske artistens neste video.
– Så du får også snart et nytt, stort oppdrag! sier han til venninnen Cheng Lui, som ifølge Yu har designet konsert- og markedsføringsplakater for alle de fremste kinesiske hiphoperne.
Selv håper Xiao Ou å komme på plakaten til en av Kinas store musikkfestivaler til sommeren. Og mulighetene burde være til stede:
Mens de fleste utlendinger som prøver å synge på mandarin, nøyer seg med å imitere kinesiske artister, er Xiao Ous største fortrinn at han har klart fremstår som ekte vare, konstaterer musikkspaltist Stone Banks:
– Ingen dårlig prestasjon når du er en laowai som rapper på mandarin.
