270 av dem fyller orkestergraven og scenen for med musikk, sang, dans og skuespill egnet til å blåse støvet av 200-årsjubilanten - Norges rikes grunnlov.

Alle Sør-Trøndelags 25 ordførere er invitert til forestillingen, og fylkesordfører Tore O. Sandvik foretar den offisielle åpningen av jubileumsåret for fylkeskommunen. Deretter inntar elevene scenen.

To jubileer å feire

–Vi har enda et jubileum å markere. Musikk, dans og drama, populært kalt musikklinja, ble opprettet med Reform 94 og feirer 20 år i år, sier Elise Marlene Sørhøy, 2. klasse ved Charlottenlund videregående skole. Utkledd som berømte grunnlovsparagrafer blåser Elise og skolekameratene hennes ettertrykkelig støvet av ærverdige grunnlovsbestemmelser og setter dem i spill inn i virkeligheten anno 2014. Selv gestalter hun den såkalte «jødeparagrafen», den som nektet jøder adgang til riket, og som ble avskaffet i 1851.

–Dette får oss til å tenke. I dag er det kanskje andre grupper, romfolk og andre deler av verdens fattige, som mange ikke vil gi plass til, sier Elise. Oldefars dramatiske dagbok fra andre verdenskrig har gitt henne et personlig inntak til uretten som ble begått under nazistyret.

Mange fag involvert

Også lærerne er godt fornøyd med å få presentere elevene sine, og få vist hva Musikk, dans og drama er og betyr.

–Intet mindre enn Olavshallens store scene og sal måtte vi ha, vi booket den allerede i 2012, forteller Ragna Ingeborg Wien, produsent for forestillingen og musikklærer ved Heimdal videregående skole.

–De fleste av elevene spiller, synger og danser, men lærere og elever fra Design og håndverk, Bygg og anlegg og Medier og kommunikasjon ved henholdsvis Charlottenlund videregående skole og Katedralskolen har også gjort en formidabel innsats med å lage kostymer og scenografiske løsninger.

«Et stykke grunnlov» er skrevet av Kristofer Grønskag, og Martin Smidt har skrevet musikken. Benedicte Schybaj Antonsen er forestillingens koreograf, mens Fredrik Johansen står for regien.

–Bortsett fra Grønskag er alle også lærere innen Musikk, dans og drama, og vi har hatt hjelp fra lærere ved andre programfag. I alt er ca. 50 lærere involvert i prosjektet, forteller Ragna I. Wien.

Norge sett utenfra

–Vi har vært heldige å få være med på hele prosessen med «Et stykke grunnlov», sier Victoria Dahl og Jurga Viskantaite, begge 3. klasse ved Charlottenlund videregående skole.

–Vi var med og utarbeidet noen ideer og tablåer som ble sendt til dramatikeren, og nå får vi spille i forestillingen. Victoria fra Ukraina og Jurga fra Litauen har bodd seks år i Norge. For dem er Grunnloven definitivt verd å feire.

–Jeg har valgt ikke å tenke så mye på det lenger, men jeg har opplevd revolusjon mens jeg ennå bodde i Ukraina. Det er stor forskjell på et land der staten motarbeider folket, og der staten er til for folket, sier Victoria.

–Helt i starten av arbeidet med denne forestillingen tenkte jeg, grunnlov, hva er dette? Men nå forstår jeg at å ha hatt en grunnlov i 200 år har mye å bety for at vi i Norge er såpass enige om det meste.

–Som nordmenn har vi hørt om Grunnloven, men det er nok uklart for mange av oss hva som står der, sier Emanuel Strøm, skolekamerat med Victoria og Jurga. Møtet med jevnaldrende oppvokst under andre forhold har gitt ham perspektiv på Grunnloven og jubileet.

Prøvene på forestillingen har elevene holdt på med siden høsten 2013. Denne uka har alle 270 medvirkende flyttet til Katedralskolen. Nå skal alle bitene settes sammen til to forestillinger søndag.

–Lørdag inntar vi Olavshallen og rigger oss til før forestillingene søndag. Vi lover publikum å gi alt i en energisk forestilling med scener de aldri har sett, sier produsent Ragna I. Wien.

–Blant annet hører det vel til sjeldenhetene at musikerne klatrer opp fra orkestergraven for å være med i koret.