Den siste uka har tilhørt Sigurd Julius. Onsdag vant 23-åringen overraskende Urørt-finalen i Samfundet. Lørdag kveld sto han på scenen som siste artist under Trondheim Calling i et Dokkhus fylt til randen av publikum og forventning.

De siste to årene har melhusing Sigurd Julius lagt grunnlaget for en solid musikerkarriere hjemme i Trøndelag. Stadig flere er blitt sjarmert av Julius’ kloke, eksistensielle tekster rammet inn av melodiøs visepop av en artist som treffer godt med sin bygd-møter-by-personlighet.

Konserten i Dokkhuset lørdag kveld viste med all tydelighet at Sigurd Julius har taket på det midtnorske publikummet. Enkelte nynnet storøyd med fra første strofe, mens andre åpnet knapt øynene under hele konserten.

”Du må aldri dra til Oslo, da blir du ødelagt”, sa musikksjef Mats Borch Bugge i P3 til Sigurd Julius etter Urørt-seieren onsdag. Det er ikke helt klart hva Bugge la i utsagnet. Sannsynligvis mente han det helt bokstavelig, at melhusingen har større sjanse til å rendyrke sitt særpreg hvis han ikke følger strømmen av norske kunstnere som hvert år flytter til hovedstaden.

Sikkert er det i alle fall at Julius nå, som aldri før, har fått muligheten til å ”dra til Oslo” – i overført betydning. En Urørt-seier betyr nasjonal eksponering som de fleste unge artister bare kan drømme om. Sigurd Julius har fått sine første 15 minutter. Den sjansen er det bare å gripe.

Som nasjonal bransjefestival er Trondheim Calling en slik arena. Derfor er det synd at konserten lørdag ikke fungerte helt optimalt for melhusingen og hans band. Lydsjekken bør ikke begynne foran en fullsatt sal etter at konserten skulle vært i gang. Bytting av gitarer bør ikke ledsages av øreskjærende skrik i forsterkeren. Selve bærebjelken i musikken – vokalen – lå dessuten altfor lavt i lydbildet hele konserten igjennom. Det er uheldig at det bare er dem som kan låtene fra før, som får mulighet til å nyte det virkelige unike ved 23-åringens musikk.

Heldigvis er Urørt-vinnerens sjarm og talegaver utenom det vanlige. Sigurd Julius hadde derfor ikke noe problem med å snakke seg ut av småproblemene med anekdoter og fyndord fra hjemplassen Melhus. I sum leverte han derfor en varm, om enn noe vindskeiv avslutningskonsert. Så kan man håpe at han, enkelte mangler til tross, nådde ut til flere enn de allerede frelste. Forutsetningene har i alle fall aldri vært bedre.