Begge foreldre, en forlovelse og et hus skulle gå tapt før platen «Sudden Crop» ble utgitt. Faktisk kan det hende det var nettopp disse omstillingene som vekket noe i Sorgenfri-redaktør og låtskriver Dag Rønning.

– Det må ha utløst en eller annen kreativitet. Jeg hadde kanskje trodd jeg skulle skrive en novellesamling, men da den kom var det på rim – med melodier til, sier Rønning.

Han er rask med å påpeke at han har samarbeidet med en fantastisk gruppe musikere i bandet Rodgers.

– Av alle i bandet er det jo bare en som ikke er musiker - og det er meg, flirer han.

Til tross for blygheten er jo Rønning nå en utgitt musiker, og i tillegg til skrivingen deler han hovedvokalen med Trine Snustad på platen.

– Jeg havnet i en slags rus

– Jeg og min forlovede flyttet fra Oslo, vi slo opp, jeg mistet begge foreldre, og i tillegg hadde jeg regninger opp til halsen. Jeg må ha hatt en årsinntekt på rundt førti tusen. Og så... Bare rant det ut av meg, forteller han.

Tilbake i Trondheim satt plutselig Rønning på en haug av låter som ble skrevet nærmest i transe. Han gjorde unna 16 låter på to måneder, sommeren 2005.

– Jeg havnet i en slags rus, eller en annen modus, bare. En veldig deilig modus. En gang jeg stakk ned på Ramp for å fortelle at jeg hadde skrevet tre låter i dag, lurte de nok på om det hadde rablet for meg, spøker han.

Trange kår

Bassisten i Rodgers, John Grøtting, hadde lagt strøm i Fjøset Studio, og fikk derfor en studiohelg til innspilling av platen. Da Rønnings hjem på Svartlamoen brant ned måneden etter, var det klart at en del av forsikringspengene måtte gå til plateutgivelse. Men det er dyrt å gi ut plate, en CD-lansering ville kostet for mye, og derfor finnes platen kun i vinylforretninger. Om du er heldig finner du et av Rønnings provisoriske utsalgssteder.

– Jeg tok med meg en hagestol og en pappeske og satte meg til under åpningen av Strindheimtunnelen. Solgte faktisk syv skiver, sier han, og lurer på om han ikke skal sette seg utenfor Pstereo-festivalen i august også.

Uten Svartlamoen, ingen plate

Rønning er fast bestemt på at Svartlamoen er avgjørende for skrivingen, og forteller om da han skrev "When The Couple Downstairs Are Talking", mens paret i etasjen under kranglet. Teksten i låten handler om minnene dette vekker til et av hans egne forhold, og slike selvopplevde fortellinger er det mange av på «Sudden Crop»-platen.

– Da vi skjønte at vi ikke gikk lei av låtene, selv etter mange år, tenkte vi at det var substans i tekstene. Stoffet jeg kom med den gangen, har vist seg å være seigliva, og er en stor del av meg fremdeles.

Til å begynne med gjorde Rodgers bare coverversjoner av låtene til countrysangeren Jimmie Rodgers. Nå er uttrykket røffere, og stilen en blanding av flere. Rønning selv trekker linjer fra engelsk folk- og progrock, men sørstatstonene, og til og med litt jodling (kjennetegn fra Jimmie Rodgers) høres også godt.

– Jeg hadde aldri skrevet låter om jeg ikke bodde på Svartlamoen. Å bo her har tydeligvis gjødslet et talent jeg var usikker på. Det konforme livet glimrer med sitt fravær, og mengden snåle, men aksepterende typer man treffer på er uslåelig. Det kan da ikke finnes en bydel i verden med flere band? spør han.

Luksus med egen dass

Leiligheten til Rønning er nøkternt innredet, men med enkelte luksuser til Svartlamoen å være.

– Jeg begynner kanskje å bli litt vel etablert. Men jeg er i ferd med å bli gammel, så jeg fortjener en egen dass! ler han.

Egen dass eller ei, er planen en ny plateutgivelse, og helst raskt. Men igjen er det økonomien det står på for Rodgers.

– Vi har seks-syv låter til overs fra «Sudden Crop», og jeg og sologitarist Helge Guldvik har begynt å snekre sammen flere. Men jeg må skaffe spenn, og helst ikke brannforsikringsspenn, humrer Rønning.