Cd M83: HURRY UP, WE'RE DREAMING
Det positive: Vi har en god singel - «Kim and Jessie»-ekkoet «Midnight City». Vi har en sær, morsom og fin låt om en frosk, «Raconte Moi Une Histoire». Vi har noen overraskende baleariske landskaper på «New Map». Og noen fler helt fine låter.
Her er også masse ambisjoner og mot: Frontmann Gonzales legger stemmen i et leie som minner om pop/rock-dinosaurene fra overgangen mellom 70- og 80-tallet, med matchende fraseringer. Andre referanser peker også i samme retning, spesielt de ekstremt pompøse symfoniske arrangementene som florerer (tenk på et synth-crescendo fra Marillion som går på repeat).
Vi får «Seinfeldsk» slap-bass. Vi får new age-mellomspill (sjekk en artist som heter Deuter for referanse). Vi får låter som er vår tids ekvivalenter til Deep Forest, for de som husker dem. Vi får noe folkrock-greier.
Modig. Og for meg: Feil.
Det jeg elsket med M83, dynamikken mellom det poppete og pompøse på den ene siden, og det skeive, sære, skumle og skurrete på den andre... Det er borte! Nerven er vekk. Dette prosjektet skjønner jeg omtrent ikke bæra av. (At Gonzales har hentet inspirasjon fra turneliv med Kings of Leon, The Killers og Depeche Mode, sier muligens noe. Pompøse folk over den kreative toppen, dette.)
Det sagt: Om M83 hadde kuttet dobbeltalbumet i to, og strammet inn litt til, så kunne dette vært en ganske fin utgivelse.
Høydepunkt: «Midnight City»
Anmeldt av MAGNE GISVOLD
