Høydepunktene kom tett som hagl. Derfor tålte vi godt de få bølgedalene som konserten inneholdt.

Bryan Ferry, den legendariske vokalisten i Roxy Music som i kraft av unike stemmebånd og en sjelden evne til å velge riktige samarbeidspartnere, har påvirket rockens utvikling mer enn de fleste, kom til Molde med et opplegg det ikke var helt lett å bli klok på.

Fikk i pose og sekk

Utgangspunktet var at Ferry har stått i spissen for et instrumentalalbum der han har fått et solid britisk jazzorkester til å spille Roxy Music- og Ferry-klassikere i jazzdrakt anno 1920-tallet. Men vi skulle også få høre Ferry synge med rockeband, ble det sagt på forhånd.

Vi fikk begge deler. Blandingen som på papiret virket merkelig, fungerte utmerket i praksis. Orkesteret åpnet med streite, velspilte versjoner av låter som «Do The Strand» og «Avalon», kort og konsist, uten utflytende, modernistiske soloer.

En konsert med 20-tallsjazz ville nok ikke fungert på Romsdalsmuseet særlig lenge. Derfor var det en lettelse da popmusikkens mest elegante vokalist gikk på scenen og sang «Love Is The Drug».

Gåsehud

Han var litt stivere i sine tynne bein enn før, og vibratoen var ikke like framtredende. Men Bryan Ferry er en mann med usedvanlig god smak, og han kompenserte sine begrensninger på elegant vis.

12-mannsbandet som i utgangspunktet skulle spille gammeldags jazz, ble gradvis transformert til et rockeband med betydelig kompetanse innenfor både soul og jazz. Ferry sang låter fra det første Roxy Music-albumet og «On The Radio» så gåsehuden reiste seg.

Han er dessuten en Dylan-tolker av rang, og i mine ører ble «Just Like Tom Thumb’s Blues», «Knocking On Heaven’s Door» og senere «A Hard Rain’s A-Gonna Fall» konsertens høydepunkter, ved siden av Van Morrisons «Crazy Love» og John Lennons «Jealous Guy».

Ikke nok med at han har god smak i valg av coverlåter, han klarer å gjøre disse låtene i helt egne versjoner, til tross for at originalversjonene er vanskelige å overgå.

Brede smil

Da Ferry sang «Let’s Stick Together» med fullt rockeband og fullt jazzband på en gang, var Romsdalsmuseet beseiret. Brede smil spredte seg blant over 5000 publikummere og Ferry sang seg inn i en sterk rekke av stjerner som har sunget på samme arena.

Om det var pop eller rock eller jazz, spilte ingen rolle. Det vi fikk høre, var kvalitetsmusikk med bred appell.