Mandag braker det løs.
De seks finalistene Jørn Hoel, Hans Erik Dyvik Husby, Vibeke Klemetsen, Silje Sandmæl, Vegard Storm Pedersen og Are Sende Osen skal knive om tittelen MasterChef 2013. Sistnevnte har forberedt seg godt.
– Man må kaste ut alt av halvfabrikata. Alle har jo noen «guilty pleasures», og sitronpepper er min, men den gikk rett i søpla. Jeg har kastet Toros peppersaus og buljongterninger. Vaniljesaus på kartong er ikke tillatt. Alt dette er borte fra kjøkkenet mitt nå. Dessuten har jeg bakt en del sukkerbrød, for det er noe som dukker opp når du minst venter det, og det er vanskelig, sier Are. Han har kjempet seg gjennom runde etter runde og nådd det egentlige målet, å komme til finalen. Og det handler om å lage mat fra bunnen av, fort og effektivt.
Les også: Lyst til å vinne over alle
Full konsentrasjon
Ares suksessformel har vært å holde hodet kaldt og ikke stresse.
– Stresser du for mye, fucker du opp alt, og det har jeg sett med den ene deltageren etter den andre, at de skrur av en bryter og så blir det bare kål. Dommerne har utrolig store krav til oss, så du må bruke fantasien og klemme til. Og Hellstrøm er en skummel type. Når han er der, føler du at du er skrubbegutten som har blitt oppgradert til kjøkkenhjelp, på nåde. Han er streng, men fordi han er så dyktig, kan han tillate seg å være det.
– Blir du litt satt ut når han dukker opp?
– Ja, plutselig bare kommer han og kikker på. De andre spør hvordan det går, men han bare kommer snikende som en panter om natten og står der og skuler på deg. Det er litt vemmelig, vil jeg si.
Tøff læring
– Hvordan har det vært å vente på dommernes vurdering fra gang til gang?
– Det er en skrekkelig følelse å bare stå der, og vi må vente helt til tv-teamet har et bilde av at alle sammen har det skikkelig fælt. Vi er voksne folk, og det er en konkurranse, men ingen vil jo reise hjem. Det handler om å ha flaks, og at de andre har litt uflaks, men selvsagt må du ha noe kompetanse på matlaging, sier Are.
– Og hva er premien til vinneren?
– Heder og ære, kun.
