Scenograf Even Børsum og regissør Jon Tombre gjøv løs på teksten sammen og har laget et scenerom som ingen i den grønne Sommersang-idyllen utenfor er mentalt forberedt på.

–De som ofte er på konsert på Ringve, får «litt attåt» nå, sier Even Børsum. Han fikk bruk for et av sine særeste barndomsminner, fra en sightseeing i katakombene under en kirke i Roma.

–Lamper av hoftebein og hodeskaller etter århundrers døde munker. Det gjorde inntrykk.

Litt mer lempelig er Børsum med sitt publikum, men historien om Maria krever sitt rom. Hun fødes i slummen i Buenos Aires «en dag Gud var full», onde krefter bestemmer seg for å ta livet av henne, og hun går omkring i Buenos Aires som sin egen skygge, før hun på latinamerikansk vis gjenføder Maria.

–Dette er surrealisme, og det er en hel del sort messe over hva Maria blir utsatt for. Vi har hatt for øye at forestillingen skal gi noe konsertopplevelsen ikke gir, forklarer Jon Tombre.

–Et virkningsfullt rom vil gi publikum en fysisk opplevelse og få fram musikken.

Maria er tangoen

Ja, det er fysisk. Tangoen er fysisk. Maria er tangoen, og Maria er Buenos Aires, Maria er fødsel og død, og fødsel igjen. To fysiske aktører er i aksjon og gestalter opplevelser og følelser. Julia Zenko som Maria er midtpunktet på en scene som er utbygd med en lang catwalk utover i lokalet. Her kommer man tett på handlingen. Fra taket henger litt av hvert og dingler, inspirert av teksten, og altså krydret med påminnelser fra et skjelsettende syn fra scenografens formative år.

–Foruten Julia Zenko har Carlos Alberici og Daniel Amaro hovedrollene, henholdsvis som fortelleren og tenoren. De kjenner stoffet ut og inn og utgjør en enorm klangbunn.Legg til de to fysiske aktørene, TSO vokalensemble som talekor og et tangoensemble på ti musikere under ledelse av bandoneonist Per Arne Glorvigen, det blir 26 personer på scenen. Alle er aktører i dette stykket, sier Tombre.

–Sammen med tangoen.

Forestillingen spilles på spansk, og sammen har Tombre og Børsum arbeidet med viktige ord og setninger på norsk, som skal projiseres på bakveggen og gi publikum en ekstra peker etter hvert som dramaet utvikler seg.

Lag for lag

–Hvordan arbeider du med en slik mengde folk på en såvidt liten scene?

–Lag for lag, svarer Jon Tombre.

–Jeg begynte med de to fysiske aktørene og spørsmålet om hva kropp og bevegelse kan gjøre for å åpne opp musikken. Deretter jobbet jeg med koret. De kommer inn, de snakker, de forsvinner ut, alt med stor musikalitet og tilstedeværelse. Så ble solistene integrert i bildet, og til slutt orkestret. Tangomusikken flyter gjennom alt. Som regissør skal jeg ikke detaljstyre, men se hva alle elementene har i seg, og til og med tåle at disse kreftene klikker på plass på en måte jeg ikke alltid har forutsett.

«Maria de Buenos Aires» spilles under Sommersang i kveld, fredag, lørdag og søndag. Premieren er i konsertsalen på Ringve museum i kveld kl. 19.

Teksten til «Maria de Buenos Aires» er innholdsrik og har gitt mer enn nok å gripe fatt i for regissør Jon Tombre (til venstre) og scenograf Even Børsum, som kaller forestillingen sin en iscenesatt konsert.