Staværingen Jens Amundsen Fenstad opplevde å bli dødsdømt fire ganger for sitt kroniske falskmyntneri.
Etter tre benådninger i 1818, 1820 og 1822 var det etter den siste dødsdommen i 1825 ingen bønn, og Fenstad ble henrettet ved halshugging i Bergen, 47 år gammel.
Lærte på Tukthuset
Teaterstykket om Jens Fenstad er skrevet av Torvald Sund og hadde urpremiere i Rissa Ungdomslags lokale Heimtun sist helg. Etter sju forestillinger toner «Jens Fenstads siste song» endelig ut i fredag kveld.
Tore B. Granås spiller den aktive falskmyntneren, som var i konflikt med loven gjennom hele livet etter at han i 1807 første gang ble anmeldt, den gangen av sin far etter tyveri av fire fiskegarn i Stadsbygd. Straffen var fire måneder på Tukthuset i Trondheim, der han benyttet tiden til å lære seg kunsten å forfalske pengesedler av medfanger. Siden perfeksjonerte han seg i dette faget hjemme i Stadsbygd, der han hadde kone og fire barn. Fenstads karriere som seddelprodusent startet for alvor i 1812, med 5 og 10 riksdalers assignasjonsbevis. Dette ble oppdaget allerede samme år, og Fenstad ble pågrepet og arrestert.
Kjent for rømninger
Med årene ble Jens Fenstad like kjent for sine rømninger fra fengsel som for sine falske pengesedler. I 1818 satt han i en periode fengslet i Bergen sammen med en annen «utbryterkonge», Gjest Baardsen, som lærte så mye av Fenstad at han selv kunne gå i gang med forfalskning av penger. I sine memoarer ga Baardsen et positivt bilde av sin medfange og betegnet ham som «en dannet mann med god forstand».
Den første dødsdommen i 1817 ble omgjort av kong Carl Johan til livsvarig straffarbeid på Bergenhus festning. Der fortsatte han å forfalske penger, før han snart igjen var på flukt. I sine perioder på frifot oppholdt Fenstad seg bl.a. i ei hule i Rissa.
Reiste mye
Han reiste ellers mye om i Sør-Norge og var i Sverige en tid, før den siste arrestasjonen på Sunnmøre i 1824. Reisene ble finansiert av hans egne falske penger. Bergens-pastoren Welhaven, far til dikteren Welhaven, engasjerte seg i Jens Fenstads sak og holdt en tale for ham samme dag som henrettelsen fant sted, 9. november 1825.
I tillegg til Tore B. Granås medvirker Inger Johanne Hvidsten på fele i stykket, som har musikk av Knut Olav Vang og er regissert av Hallbjørn Rønning.