Lokalet var for lite for alle som kom for å få med seg Four Jets’ 50-årsjubileum på hotellet. Mange sto litt keitete til eller som sild i tønne, men likevel holdt de ut i de nesten tre timene som konserten varte.

Gamle travere

Four Jets ble dannet i 1963. Siden da har mange medlemmer kommet og gått, og bandet har gjort alt fra å covre verdenskjente låter til å lage sine egne sammen med Hans Rotmo. Dominerende blant publikum på lørdag var nok de fleste i 60- og 70-årene, men eldre så vel som yngre fans var å se blant publikum.

- Jeg er litt nervøs, det er klart det er forpliktende når så mange har betalt for å komme og se på oss, avslører vokalist Tor Brovold.

- Men det er et positivt stress, den typen som egger oss til å gjøre vårt beste. Det skaper en ekstra nerve i musikken, legger han til.

Rita på storskjerm

Det var ingen ringere enn ordfører Rita Ottervik som dukket opp på storskjerm for å ønske oss velkommen til kveldens begivenhet.

Da var det bare for Jens Petter Søreng, det eneste medlemmet som har vært med bandet fra starten, å ikle seg hvit dressjakke og begynne på mimringen som skulle lede oss fra 60-tallet og frem til bandets offisielle oppløsning i 1989. Med «Johnny Guitar» og 70-tallslåta «Noe bør skje» ble konserten satt i gang.

«Fire kraftige stråler»

- Men hvorfor akkurat «Four Jets»? Hva fikk dere til å velge dette navnet? ville konferansier Øystein Dolmen vite.

Bandet het opprinnelig Vulcans, men forandret navn til Four Jets da det var bred enighet om at dette var mye tøffere. I tillegg var det nok en viss bassist ved navn Jet Harris som inspirerte.

- Jeg slo opp «jet» i ordboka, og fikk da oversettelsen «kraftig stråle». Four jets blir da «fire kraftige stråler», spøkte Dolmen, før han la til at det jo måtte ha vært lenge siden, det.

Likevel, det manglet ikke på trøkk og publikumsengasjement da bandet satte i gang med «Mama Lou», «Elgeseter bru» og «Ulvillavisa». Stemningen ble heller ikke dårligere av at Odd Reitan, med sine solbriller og sitt lange, vinrøde skjerf, sang «The Long and Winding Road».

Odd Reitan bidro med «The Lond and Winding Road» Foto: Ole Martin Wold
Mange sto litt keitete til eller som sild i tønne, men folk holdt ut. Foto: Ole Martin Wold