«The name's Bond- James Bond». Joda, vi kjenner alle til kvinnebedåreren og helten James Bond, født i 1953 av forfatter Ian Fleming og udødeliggjort på film av stjerner som Sean Connery, Timothy Dalton og Roger Moore. Og mye av spenningen i historiene om den britiske agenten ligger i musikken, mye takket være den største Bond-komponisten av dem alle, John Barry (1933-2011) som står for musikken til 11 av de hittil 21 Bond-filmene.
Barry er selvfølgelig sentral når TSO, under ledelse av dirigent Nick Davies, gjør sitt for å spre «Bond-hysteri» i Trondheim. I rundt to timer får vi servert Davies-klassikere, i tillegg til andre markante Bond-komponister som Beatles-produsent George Martin, Bill Conti, Eric Serra, Burt Bacharach, Michael Kamen og David Arnold.
Det hele innledes naturlig nok med «James Bond Theme» (Barry), og på lerret bak podiet vises det kjente skyggeportrettet av James Bond. Men hvor i alle dager er gløden? Hvor er mystikken? Hvor er trøkket og spillegleden? TSO starter svakt, selv om det glir bedre mot slutten av låten. Dirigent Nick Davies løfter det hele idet han tar ordet og humoristisk introduserer kveldens konferansier og «Miss Moneypenny», skuespiller Helle Ottesen.
«From Russia With Love» er neste nummer. Et bilde av Sean Connery med pistolen mot kinnet dukker opp, og over den flyter den lette og romantiske melodien. Nå lever orkesteret seg mer inn i musikken, anført av en svingende dirigent på podiet. Det er ikke de vanskeligste toner som spilles selv om rytmikken tidvis er utfordrende, men nettopp derfor stilles det ekstra krav til formidling. TSO lykkes til en viss grad med dette, mye takket være den eneste kvinnen i tettsittende kjole denne Bond-kvelden, den finske sangsolisten Johanna Försti. Hun løfter det hele, først med de to Barry-låtene «You Only Live Twice» og «Diamonds are Forever», før hun etter pause virkelig kliner til med «Licence to Kill», «Golden Eye» og «Tomorrow Never Dies»
Det er verken Tom Jones, Madonna, Paul McCartney, Tina Turner, Shirley Bassey eller A-ha som synger tittellåtene ikveld, men Försti leverer så absolutt varene og er et friskt pust på scenen. Hennes tolkning av «Licence To Kill» er forrykende! Dessverre er ikke orkesteret like på hugget, og låtene uten Försti blir ganske raskt kjedelige, spesielt før pause der orkesteret virker uengasjerte. Det er betraktelig bedre etter hvilen, men også her er det fallgruver underveis. Det hele får et oppsving mot slutten med to sprudlende låter fra «Casino Royale» og avslutningsvis med «Goldfinger».
Hva James Bond-filmene hadde vært uten musikken, er vanskelig å si. Filmenes enorme suksess skyldes nok i stor grad musikken, men den står definitivt ikke like godt alene som den gjør i tospann med den finurlige 007-agenten.
