– Vi har blitt lært opp av tv til å tro at vi en dag skal bli millionærer, eller berømte. Men det blir vi ikke. Sakte, men sikkert begynner vi å forstå det. Og vi er svært, svært sinte, sier Alex Adriaansens, Metamorfs hovedkurator i sin velkomsttale.
Sitatet er hentet fra karakteren Tyler Durden i filmen «Fight Club». Adriaansens forteller at dette i korte trekk kan forklare filosofien i noe av det vi får se i løpet av denne måneden med biennalen Metamorf.
Utfordrende utvikling
– Den teknologiske utviklingen utfordrer måten vi ser på det levende, både på et personlig og et sosialt nivå, men også et globalt nivå. Vi trenger en kunstform som kan klare å behandle disse utfordringene som ligger i dette. Metamorf viser at det finnes en vitalitet i samhandlingen mellom teknologisk, ikke-levende materiale, og det organiske, sier Adriaansens.
Før de oppmøtte på Metamorfåpningen ble sluppet løs med plastglass i hånden, for selv og undersøke og oppleve de mange konstruksjonene, kommer mesterkokken Geir Blichfeldt med mat rett fra restauranten på Rica Nidelven.
En lang prosess
– Vi sparker i gang metamorf med å mate Cloaca no. 5 med et måltid fra en av de beste restaurantene i Norge, den samme maten noen av dere heldige vil få etterpå, forkynte kurator Espen Gangvik. Han kunne også fortelle at åpningen samtidig markerer avslutningen på en to år lang prosess. Med alt fra ideer til produksjon.
– For bare noen timer siden var det et eneste kaos her, sier Gangvik og berømmer de mange dyktige frivillige og kunstnerne som har stått på i de månedene av produksjon for å få utstillingene klare.
Tapas på menyen
Geir Blichfeldt klatrer forsiktig opp stigen til trakten, eller munnen, på det tre meter høye og sultne kunstverket, med et brett tapas og en karaffel vann. Enkel og proteinrik mat. Selvfølgelig fra gode norske råvarer. Først får Cloaka no. 5 litt reker. Så norsk laks, og litt sopp.
– Skal jeg gi henne litt vann også, spør Blichfeldt.
Ekspertene nikker. Cloaca skyller ned maten med en stor klunk før kokken følger på med roastbeef, salat og skinke, artisjokk og pølse. Et lett og godt herremåltid. Man hører det fordøyes kraftig.
Et glass vin nytes gjerne til slik mat, men det får ikke Cloaca no. 5. Hun har ikke lever, og kan ta alvorlig skade av alkohol.
Blir til dritt
Seansen på Trøndelag Senter for Samtids kunst var den andre åpningen i forbindelse med biennalen, og kvelden fortsatte på stuntart-galleriet Rake.
Etter å ha sett seg litt rundt og forsket på utstillingen er det vanskelig ikke å bli lattermild når man vender nesen tilbake til den matglade installasjonen Cloaca. For da har Blichfeldts stjernetapas blitt fordøyd og forvandlet til, ja nettopp – dritt.
