Biter av et eller flere skjeletter er funnet spredt i de nedre delene av den store røysa som de siste ukene har vært undersøkt av arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet på tomta til den nye katolske kirka.

- Det er snakk om små biter av brente bein som er fordelt utover mellom steinene. Det kan se ut som om beinrestene er strødd i røysa, slik at likbrenningen kan ha foregått et annet sted. I tillegg til at beinene er brent, kan det virke som de er knust. Kanskje var dette en del av ritualet rundt en begravelse den gang, sier feltlederen, arkeolog Dag-Øyvind Engtrø, som er spent på om det kan skjule seg et gravkammer eller en urne i bunnen av røysa.

Om lag 2000 år gammel røys

Ennå vil han ikke spekulere for mye i hvor gammelt dette kultuminnet er. Et ras som kom ned Høyskoledalen i det første hundreåret av vår tidsregning, la et tykt lag av leire over både røysa og åkeren som de tidlige bosetterne hadde dyrket på Nidarneset. Dermed er gravrøysa trolig over 2000 år gammel, men neppe så mange hundre år eldre enn det.

Ut ifra det en kjenner om landhevningen i Trondheims-området, sto funnstedet, som i dag ligger ca. 14 m.o.h., under vann frem ti ca. 500 før Kristus.

Aktuelt med DNA-analyse

Beinrestene som er funnet gir et godt dateringsmateriale, og Engtrø har håp om at de første radiologiske dateringene fra utgravningen kan være klare før jul. I tillegg vil beinmaterialet bli undersøkt av osteolog, som kan finne ut om det også er dyrebein i røysa. Dessuten vil det være aktuelt å foreta DNA-analyse av dette organiske materialet.

Spente arkeologer: Arkeologene nærmer seg bunnen i gravrøysa. Dag-Øyvind Engtrø, Silje Sandø Rullestad og Synne Rostad er spent på om det skjuler seg et gravkammer i det nederste laget av stein. Foto: Nils H. Toldnes
Stein for stein: Prosjektleder Raymond Sauvage og hans kolleger har avdekket et betydelig åkerområde fra over 2000 år tilbake i tid, med gravrøysa utenfor, mot kanten av elva/fjorden. Slik så røysa ut mot slutten av forrige uke. Foto: Per Christiansen