Det sier Markus Lantto om en av de mange historiene i debutboka «Bruken av gjedde». Enkelte fortellinger er sanne, de fleste er dikt og forbannet løgn.
Men boka er preget av en glidende overgang mellom fakta og fiksjon. Leseren kan aldri vite sikkert når han dikter og når han forteller historier fra den såkalte virkeligheten.
– Om det ikke er selvbiografisk, vil jeg uansett at leseren opplever det slik. Da blir det litt skummelt, sier Markus Lantto når vi møter ham i atelieret på Lademoen.
Han er først og fremst kunstner, men debuterer nå med en roman helt utenom det vanlige på det nynorske forlaget Samlaget.
Brev til Adressa
Lantto kommer opprinnelig fra ei lita bygd i nærheten av Kiruna i Norrbotten lengst nord i Sverige og har bodd i Trondheim i ti år. Flere av historiene fra Norrbotten bygger på faktiske hendelser, som den gangen kameraten hans fikk besøk av den opprinnelige trommeslageren i Dire Straits.
Men det er slett ikke sant at han skrev leserbrev til Adresseavisen for å unnskylde sin oppførsel i Trondheim en helg i juni. I brevet forteller han at han har flyttet til Steinkjer og skal gifte seg. Dessverre oppsto uheldige episoder da han arrangerte utdrikningslag helt for seg selv, iført klovneparykk og ballettkjole:
«Eg gjekk langs Søndre gate og prøvde å selje kyss for fem kroner. Det var ingen som ville kjøpe.» Brevet er signert Markus Lantto, men han har aldri gått i Søndre og forsøkt å selge kyss.
Rister på en kasse
– I enkelte tekster oppgir jeg også mitt eget, faktiske telefonnummer. Det kunne jeg jo ikke dikte opp. Da ville jeg blitt avslørt.
Lantto sier han har skrevet boka omtrent på samme måte som han lager kunst.
– Jeg har lagt ulike ting i en kasse og ristet på den. Denne gangen ble det ei bok. Neste gang kan det bli en skulptur. Jeg kan dessverre lite om klassisk litteratur, og jeg kan lite om kunst. Med andre ord vet jeg ikke hvilke regler som gjelder – og det må jeg for min egen del anse som en kvalitet, sier Lantto.
Han arbeider med andre ord ut fra innfallsmetoden, uansett hva han gjør. Innfallene, ved siden av de faktiske historiene, er mange i «Bruken av gjedde».
Bygger feler i Selbu
Atelieret hans er også preget av innfall, av gjenstander som tilfeldigvis har dukket opp på hans vei. På gulvet ligger en årgang av bladet «Hemslöjden». Kasser med ulikt innhold er stablet til oppunder taket. Strengeinstrumenter av ulik fasong ligger strødd omkring.
En dag i uka drar han til Selbu for å bygge fioliner sammen med Selbu felebyggerlag. Han viser fram ei selvbygget fele og spiller noen takter på den.
– Instrumentbyggingen er en hobby og ikke en del av den kunstneriske aktiviteten min, sier Lantto.
Utenfor allfarvei
Han er klar over at han beveger seg utenfor allfarvei med «Bruken av gjedde».
– Anmelderen i Vårt Land likte ikke boka, men anmelderen i Klassekampen var begeistret. Det setter jeg pris på. Ulike reaksjoner er mye mer interessant enn enighet. Og når jeg utgir ei slik bok, er det ikke annet å vente enn at noen snur ryggen til. Folk vil helst kjenne igjen ting. Det er vel derfor vi har fremmedfrykt, sier Lantto.
Han vet ikke om han kommer til å utgi flere bøker, men holder muligheten åpen.
– Som kunstner holder jeg muligheten åpen for det meste. Men det er en fin opplevelse å utgi bok, og det er hyggelig med interessen det medfører, så kanskje jeg gjør det igjen, sier han. Det første han skal gjøre, er å forberede en workshop på Trondheim kunstmuseum tidlig i oktober. Hvem som helst melde seg på og sammen med Lantto bygge gjenstander som skal være inspirert av ordet «stormannsgalskap». Det kan resultere i overraskende innfall.
