Han begynte i Sølvguttene, jobbet som sangpotet i nesten 30 år ved Den norske opera. Pensjonerte seg, så ble han verdenskjent. I dag er den 70-årige barytonen Terje Stensvold blant verdens fremste Wagner- sangere.
Nå er det imidlertid slutt. Men ikke uten å ta et skikkelig farvel. Torsdag var det Trondheim og Olavshallen som fikk besøk. Og hvilken avskjed vi fikk!
TSO og dirigent Eivind Aadland åpner denne spesielle Wagner-kvelden med Ouverture til «Rienzi», før Stensvold entrer scenen.
Det er «Rhingullet», historien om hvordan Alberich får tak i det magiske gullet og lager seg en ring, som er først ut. Dette er første del av Wagners gigantiske syklus av fire operaer. Stensvolds kraftige og dype baryton varmer umiddelbart. Han har en autoritet, en utstråling, en stemmeprakt og et scenetekke som er en fryd å opppleve. «O, du mein holder Abendstern» fra Wagners «Tannhäuser» formidles glitrende av solisten over et solid orkester. Selv i de mest nedtonede partiene fyller Stensvolds stemme hver krik og krok i salen. Han utnytter stemmeregisteret mesterlig, noe han igjen beviser under «Die Frist ist um» fra «Den flygende hollender». Selv sittende i en stol spres stemmen ut i rommet, og idet han reiser seg, øker han intensiteten. Den kraftige og dype stemmen briljerer over orkester.
TSO fremfører to satser fra den tsjekkiske komponsiten Bedrich Smetanas tonediktsyklus «Ma Vlast» (Mitt fedreland). «Sarka» sitter ikke helt, men under nydelige «Moldau» viser de virkelig kvalitet.
Tilbake til Wagner. Til finalen. Til Wotans avskjedsarie fra «Valkyrien». Stensvold avslutter slik han begynte; med et scenisk nærvær og med en unik musikalsk innlevelse.
Applausen vil ingen ende ta for operastjernen, som svarer med å gi publikum et noe overraskende og humoristisk ekstranummer, nemlig «Tollekniven» av Johan Selmer (1844-1910), med tekst av Christian Winther. Og med ordene «Jeg er fra Norge, og jeg er god», takker Terje Stensvold for seg. Og vi takker ham.
Anmeldt av Yngvil Bjellaanes