På scenen får snåsningene blant annet møte filmskaper Margreth Olin som jobber med dokumentarfilmen «God», hvor Joralf Gjerstad (88)medvirker.

– Hun skal holde et verdibasert foredrag, og hun skal også vise glimt fra filmen. Jeg gleder meg og tror det kan gi en oppvåkning til folk i det travle livet vi lever i dag. Det stort at vi også får en liten smakebit fra filmen, det setter jeg jeg utrolig stor pris på, sier festsjef Jåma.

Humorist

– Det er ikke så mange som vet det, men Joralf er en mann med en helt fantastisk humor. Det begynte med at han sa at «nå ønsker jeg meg et orkester», noe måtte han jo finne på på sine eldre dager. Han ville ha et arrangement for å få inntekter til stiftelsen. Han hadde to krav: Kine Kvalstad skulle være med og Pe-Torsa. Det skulle skje så fort som mulig og helst før jul. Og en dag da Kine Kvalstad og jeg var hos ham, spurte han om ikke Kine kunne ordne et orkester til ham. Det har hun gjort.

– En del av familien

«Stiftelsens formål er å videreføre det grunnsyn og de holdninger Signe og Joralf Gjerstad har stått for. Stiftelsen skal forvalte Signe og Joralfs posisjon og videreføre deres menneskesyn og nestekjærlighet. Den skal gjøre Signe og Joralfs liv og virke kjent, og den skal ta vare på Joralfs barndomsheim og gjøre den tilgjengelig for besøkende», heter det i vedtektene.

– Jeg anser dem som en del av familien. Vi har blitt godt kjent, sier Jåma som har en travel hverdag som samtingspolitiker og leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Hun har Gjerstads datter, sønn og svigersønn i tillegg til annen representant utenfor familien med seg i styret.

Tok bestefar-rollen

Jåma er opprinnelig fra Røyrvik, men har sterke bånd til Snåsa. Hun gikk på barne- og ungdomsskole i Snåsa og bodde på internat. Det samme gjør sønnen hennes nå, når hun er ute på reise. Da Jåma gikk på ungdomsskolen tok moren henne med til Gjerstad fordi hun plagdes med astma. Siden den gang har de hatt kontakt.

- Hva kjennetegner Joralf og Signe Gjerstads verdisyn?

– Jeg ser hvor viktig den omsorgen og kjærligheten til folk som de har er. Vi lever i et ganske egoistisk og materialistisk samfunn på mange måter. Joralf er også veldig opptatt av at vi må ta vare på den norske kulturen og kulturarven vår. Jeg er samisk og naturligvis opptatt av den kulturarven, noe han også er. Og han har utrolig god oversikt over lokalhistorien og slekter, han har sett utviklingen over tid. Det er en berikelse å ha han som samtalepartner.

– For meg er han ikke en mann med bare helbredende evner, som gjør folk frisk fra ondter og sykdommer. For meg er han en uvurderlig venn, som jeg kan stole 100 prosent på. Min egen far gikk bort i 2010 og Joralf har vært en god samtalepartner jobbmessig og om samfunnslivet. Men vi har også lange og gode diskusjoner rundt verdier og tro. Han og Signe er utrolige mennesker som både sønnen min og jeg har fått et nært forhold til.

– Kritikerne får stå for sitt

Gjerstad har også vært gjenstand for kritikk. Blant annet har Ronnie Johanson har gitt ut bøkene, «Profeten fra Snåsa: Har Snåsamannen overnaturlige evner?» (2012) og «Snåsamannen: Helbredelsene, spådommene, løgnene» (2014).

– Hvordan forholder du deg til debatten rundt hans evner?

– Jeg respekter og beundrer han, han har viet livet sitt til å hjelpe så mange. Hadde han ikke hatt den kjærlighet til mennesker som han har kunne han aldri utført det han har gjort. Jeg forstår at folk er skeptiske, det må de få lov til å være. Men en må se på alle de han har hjulpet. Kritikerne får stå for sitt. Jeg orker ikke og synes ikke vi skal bruke tid på dem, men heller se på alt det han har gjort. Det er virkelig en storhet i det å bruke hele livet på å hjelpe andre. Det er ikke mange som åpner heimen sin for hele Norge. Det bør folk være takknemlig for. Jeg tror ikke folk skjønner hvor stort det er før de har opplevd ham.