Vi har én kvinnebunad som utmerker seg i Sør-Trøndelag og én som utmerker seg i Nord-Trøndelag. Og selv om den fra Sør-Trøndelag kalles «trønderbunaden», er det nordtrønderbunaden som er mest brukt nord i Trøndelag.
- Jeg tror det nå blir enda viktigere å vise hvor i Trøndelag man kommer fra. Alle vil trolig få et enda større behov for å vise hvilket lokalt sted man har tilhørighet til, sier Karin Sinding, draktforsker ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Hun tror også bunadene fra de mindre stedene som Meldal og Røros vil få økt popularitet etter sammenslåingen av de to fylkene.
Les også: Hvilken er finest?
Fortsatt nordtrønderbunad
Eva Steinvik Wold er daglig leder for «Bunadsaum» i Inderøy og har jobbet med bunader i mer enn 30 år. Hun har fått en rekke henvendelser fra folk som lurer på om navnet nordtrønderbunad kommer til å forsvinne.
- Vi får mange spørsmål om dette, men kan berolige folk med at navnet nordtrønderbunad skal bestå. Den har jo fått dette navnet, og i bunadssammenheng snakker vi om draktområde mer enn geografisk område, forteller Wold. I likhet med Sinding tror hun folk vil bli enda mer bevisste nå på hvilken bunad man skal velge, for å tydeliggjøre hvor man kommer fra.
Les også: Så mye er norske bunader verdt
Ganske like
Arbeidet med trønderbunaden startet på 1920-tallet, men trønderbunden slik vi kjenner den i dag går tilbake til 1960-tallet. Denne bunaden består av stakk i ull, vest i ull/lin, forkle i lindamask, og skjorte i lin, ifølge Nina Munkvold, leder for bunadsavdelingen Norsk flid, Husfliden i Trondheim.
- Ut fra fasongen på de to bunadene ser man at de er utviklet i omtrent samme tidsperiode. Men selv om bunadene er like ved første øyekast, har de hvert sitt uttrykk og tydelige identitet, sier Munkvold.
En for sør og en for nord
- På trønderbunaden er det broderi på vesken, skjorten, hodeplagget og sjalet, mens nordtrønderbunaden har brodering nederst på stakken, sier Munkvold.
Hun tror det fortsatt vil være den blå, rød, grønne eller svarte trønderbunaden som gjelder for folk i sørlige deler av fylket, og at bunadene fra nord i Trøndelag vil være de foretrukne for dem som bor i, eller kommer fra, nordlige deler av fylket.
- Ett fylke med hver sine bunader vil det nok fortsatt bli. Det finnes jo en rekke andre forskjellige drakter og bunader rundt omkring i hele Trøndelag også. Alle kan designe en drakt, uten at man trenger godkjenning, forklarer Munkvold.
- Folk har et behov for å vise status
Krever rekonstruksjon
- Hva må til for at en drakt skal kunne kalles bunad?
- Da må drakten være basert på en rekonstruksjon eller ha forankring i et draktmateriale. Husfliden Trondheim har rekonstruert en herrebunad og fått godkjenning slik at vi kan kalle den bunad. Vi har gitt den navnet «borgerbunad», sier Munkvold.
Husfliden i Trondheim tjener godt på trønderbunaden
Viktig å vise tilhørighet
- Hva med å lage en drakt eller bunad for Trondheim?
- Det er mye jobb å få noen til å designe og produsere en Trondheimsdrakt, men det ligger en mulighet der. Trondheim er en stor by og det burde være mulig å etablere en drakt som tilhører byen. Samtidig tror jeg det nå med sammenslåing av de to fylkene vil bli enda viktigere å vise hvilken side av fylket du kommer fra, sier Munkvold.
Tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk har i en årrekke designet festdrakter tuftet på de samme elementene som mange bunader har, med stakk, forkle, vest, skjorte og silkesjal. Hun har også mer tro på mulighetene for en ny Trondheimsdrakt eller Trondheimsbunad, fremfor å lage en bunad som representerer hele Trøndelag.
Les også: - Folk elsker bunaden sin, men vet ikke hvorfor
Viser frodigheten i vår kulturarv
- Å skulle konstruere en ny bunad som skal høre til ett fylke virker kanskje noe tvangspreget. De ulike bunadene vi har i Trøndelag er en del av frodigheten i vår kulturarv, og den skal vi ikke forenkle, sier Skjåk Bræk.
Hun sikter til at vi har regioner i Norge med noen av de samme bunadstradisjonene, og at man innenfor de samme rammene konkurrerte om detaljene. Dette førte til en rik tradisjon med store individuelle forskjeller i bunadssøm fra gård til gård og grend til grend.
Les også: Ølsmaking, festdrakter og bisarre skulpturer
Bydrakt
- Denne floraen er viktig å ta vare på. Så kanskje vi heller bør tenke som i Oslo, der de har laget en bydrakt. Den ble konstruert til hovedstadens 1000-års jubileum for å gi alle innbyggerne en mulighet til å ha en drakt fra byen de bor i, uansett hvor man kommer fra. Og kanskje det kan bli en Stiklestad-drakt i forbindelse med jubileet på Stiklestad i 2030?, spør Skjåk Bræk.
Les også: - Vi blir nedringt av folk som vil jobbe på Britannia