I disse dager er heisekraner og bulldosere godt i gang med å plukke den katolske kirken på Kalvskinnet i Trondheim fra hverandre. Etter 41 år i tjenesten, er den blitt for liten og umoderne for den voksende katolske menigheten i byen.

Sommeren 1973 var kirken imidlertid så moderne som det gikk an å bli. For moderne for byen kan det synes. «Det er blitt sagt – mest i spøk – at den katolske menighet i Trondheim i sin tid overtok en vognhall og fikk den til å ligne en kirke. Nå har de bygget en kirke som ligner en vognhall», meldte Adresseavisen.

Det gjensto imidlertid mye byggearbeid, og det hastet. Menigheten hadde nemlig invitert alle Nordens katolske biskoper til byen 9. september til storstilt innvielse. «Jeg stoler på det berømte norske skippertaket», sa en optimistisk, men lettere desperat pater Scherf drøye to måneder før åpningen.

Pateren trøstet menigheten med at det ikke var nødvendig at absolutt alt var ferdig. «Det viktigste er imidlertid kirkens indre. Vi ville ha et lyst kirkerom, arkitekten fulgte opp dette ønsket, og jeg tror vi har gjort de riktige disposisjoner og at vi har en mulighet til å skape en ganske spesiell sakral atmosfære», sa han.

Og da dagen opprant, sto kirken klar. «En katolsk kirkeinnvielse er bygget på eldgamle, kristne ritualer. Ikke bare ord, men også tradisjonsrike handlinger går forut for den første hellige messe i en ny kirke. Således gikk biskop Johannes Rüth rundt og stenket de nye veggene med hellig vievann. Og før noen kunne ta Blegens (sic) arbeid i øyensyn, ble selve inngangsdøren viet av biskopen».

Åpningen var en stor begivenhet og delte hovedoppslaget med stortingsvalget denne septemberdagen i 1973. «Midt i tyttebærsesongen blir det meldt om uvanlig stor valgdeltagelse», kunne avisen rapportere fra valget som førte Trygve Bratteli tilbake til regjeringskontoret etter at Lars Korvald hadde tatt over styringen på grunn av det begredelige EF-resultatet året før.

Det høytidelige ritualet biskopen utførte fikk varig effekt. Bygget forble hellig i nesten 41 år. 25. mai i år var det likevel slutt. Da ble de siste kirkelige handlinger foretatt i kirken. Innvielseskorsene ble tatt ned og relikvien tatt ut av alteret. Kirken var «desakralisert» etter 14869 dager i Guds tjeneste.