Det mener kunstprofessor Øivind Storm Bjerke ved Universitetet i Oslo.
Bjerke hevder at Trondheim Kunstmuseum har mistet interessen for milliongaven trondheimskunstnerne Inger Sitter og Håkon Bleken donerte til kunstmuseet i 2005. Gaven var direkte årsak til at filialen Gråmølna på Nedre Elvehavn ble åpnet i 2008.
– Samlingen ble forvaltet godt i perioden rett etter åpningen. Men så ble det merkelig stille. Det ser ikke ut som de prioriterer Gråmølna, sier Bjerke (bildet) som har fulgt Håkon Bleken og Inger Sitter i flere tiår, blant annet som ansatt i Trondheim kunstforening.
Professoren mener museet burde brukt mer penger på å ha en kontinuerlig aktivitet i bygget over tid.
– Det tar lang tid å etablere en ny kunstinstitusjon, sier Bjerke.
– Skandaløst dårlig
Mandag gikk Håkon Bleken og Inger Sitter ut i Adresseavisen og kritiserte museets forvaltning av kunstgaven. Kort åpningstid og lite aktivitet var blant de kritiske punktene. Kunstnerne sa de ville be om å få gaven tilbake dersom de ikke raskt så en bedring.
Kunstprofessor Bjerke tror ikke det finnes noen hurtig løsning på konflikten. Han mener hele ideen om Gråmølna har vært belastet fra dag én.
– Filialen på Nedre Elvehavn var en dårlig idé i utgangspunktet, sier Bjerke som har en klar formening om hvor det gikk galt.
– Museet skulle aldri vært bygd som en del av Trondheim Kunstmuseum. Det skulle vært organisert som en frittstående stiftelse. Da kunne det blitt et utmerket, lokalt kunst- og kulturhus på Nedre Elvehavn.
– Men det var jo Trondheim Kunstmuseum som fikk gaven?
– Noen ganger kan det være riktig å si nei til en gave, sier Bjerke.
– Ville ikke stiftelsen få like store problemer med å trekke publikum som museet?
– Det er opplagt at det er et langt større publikumspotensial på Nedre Elvehavn enn de 2300 som besøkte museet i fjor. Det er skandaløst dårlig, sier Bjerke.
Øverste ansvarlige for Trondheim Kunstmuseum er direktør Suzette Paasche i Museene i Sør-Trøndelag (Mist). Paasche er overhodet ikke enig i at Trondheim Kunstmuseum ikke prioriterer gaven fra Håkon Bleken og Inger Sitter.
– I en bakevje
– Vi jobber for at gaven skal være tilgjengelig for publikum så mye som mulig. Men sannheten er at museet ikke går rundt økonomisk, forteller Paasche (bildet) som sier ledelsen er i et dilemma.
– De første årene fikk Gråmølna én million ekstra i driftsmidler som vi tok fra kunstmuseet. Dersom vi skulle opprettholdt aktiviteten på Gråmølna, måtte vi fortsette å ta penger fra hovedmuseet i Bispegata. Det går ikke i lengden.
– Er Gråmølna blitt en hemsko for museet?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vi er veldig opptatt av hvordan vi kan drive Gråmølna på en forsvarlig måte.
Paasche er ikke enig med professor Bjerke i at museet er publikumsvennlig plassert.
–Det ligger litt i en bakevje og er ikke en del av «kulturløypa» i Trondheim.
Hun sier det er vanskelig å få de som besøker kjøpesenteret og restaurantene på Solsiden til å stikke innom museet.
– Folk er i kjøpemodus. Det er ikke nødvendigvis forenlig med kunst.