Året er 2008. Susanna Wallumrød blir kontaktet av festivalen Ladyfest og spurt om hun kan lage et bestillingsverk til festivalen. Wallumrød er interessert i tilbudet, men vil gjerne gjøre prosjektet sammen med en annen person. Valget faller på Jenny Hval. Jentene kjenner hverandre litt fra før, men de har aldri jobbet sammen tidligere. Prosjektet som begynte med brevskriving har gått via liveopptredener til å bli utgivelsen «Meshes of voice».

Duoen spiller i Dokkhuset i morgen kveld kl. 20.

Urfremføringen

Musikkprosjektet ble konsertinnspilt på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum i 2009, men ble utgitt først nå i høst. Wallumrød forteller at da de gjorde opptak av urfremføringen hadde ingen større planer om albumutgivelse.

–Vi ville først se om vi fikk det til og om vi likte det vi gjorde, sier hun.

Det gjorde de og de bestemte seg for å gjøre mer med musikken. Opprinnelig hadde de ikke tenkt til å gi ut prosjektet som et livealbum, men på grunn av liten tid til studioinnspilling tenkte jentene at samarbeidet kanskje kunne gis ut som det var. Hval utdyper at det var Wallumrød som var drivkraften bak albumutgivelsen.

–Vi ville at folk skulle få høre det og tenkte at dette var et godt tidspunkt å gi det ut. Bedre nå enn å vente fem år til, sier Hval.

Duoen fortsetter å si at de hadde lyst til å lage mer musikk sammen, og at de derfor måtte få gitt ut det de allerede hadde laget først.

En surrealistisk fabel

Ifølge artistene er «Meshes of voice» en moderne, surrealistisk fabel som tar for seg temaer som begjær, frykt, nysgjerrighet og mytiske skapninger. Stemningen - og navnet - er inspirert av 40-tallsfilmen «Meshes of the Afternoon.

Hval sier at de ønsket å utforske vekslingen mellom popmusikalske låter og åpne strekk av lydstrukturer.

–Musikken består av abstrakte lydpartier og konvensjonelle låter. Det var noe vi ville utforske sammen, sier hun.

Begge jentene virker svært fornøyde med samarbeidet, og Wallumrød sier at det er «så fint som det kan få blitt». Hval forteller at hun synes det er et privilegium å få delta i hvordan andre spiller musikk, spesielt når det er noen hun har så stor respekt for;

–Susanna har en dybde i musikken, så hver gang jeg jobber med henne føler jeg det er mulig for meg å gå inn i hennes måte å jobbe på.

Annerledes fra andre konserter

Både Wallumrød og Hval gleder seg til morgendagens konsert og de karakteriserer musikkopplevelsen som en opplevelse publikum ikke får noe annet sted.

–Publikum vil få se noe som er altoppslukende, men samtidig tilgjengelig og åpent.

Hval forteller at hun har lært å ikke forvente så mye spesifikt i forkant av konserter;

–Forventer man for mye blir man skuffet i stedet for å glede seg over det som faktisk skjedde.

Hun fortsetter å si at hun heller forventer at det som skjer, det skjer, og at hun oppdager nye ting underveis.

–Det er en stor risiko i prosjektet vårt fordi det er så åpent, men det er det som er gøy også. Det kan skje så mye rart, avslutter Hval.