Det sier Harry Rishaug, president i Heimdal Rotaryklubb. Rotaryklubben har nettopp bevilget 5000 kroner til orgelrestaureringen.
Nå oppfordrer Rishaug andre ideelle organisasjoner til å gjøre det samme.
– Tusen takk til Rotary, som følger opp sin egen tradisjon fra innsamlingen til Wagnerorgelet på 1990-tallet. Da støttet Rotary og Lions Club innsamlingen med til sammen 100 000 kroner, sier innsamlingsleder for Steinmeyerorgelet, Bea Levine-Humm.
«Pipekonsert» 27. oktober
Med gaven på 5000 kroner får Heimdal Rotaryklubb fem invitasjoner til pipekonserten i Nidarosdomen mandag den 27. oktober.
– En eksklusiv konsert for alle dem som symbolsk har kjøpt orgelpiper pålydende 1000 kroner, forklarer Bea Levine-Humm.
Domkantorene Petra Bjørkhaug og Magne Draagen og tidligere domkantor og fagekspert i restaureringskomiteen, Per Fridtjov Bonsaksen, spiller – alle tre på Steinmeyerorgelet.
Gjenstår 2 millioner
Siden november i fjor har Bea Levine-Humm ledet innsamlingsaksjonen på vegne av Nidaros domkirke og Vår Frue kirkes menighet. Da Trondheim kommune hadde garantert for ti pluss 33 millioner kroner av de 53 millioner kronene til restaureringen, påtok menigheten seg å samle inn de siste ti millionene.
I mai var det kommet inn cirka to millioner. Stor var lettelsen da seks millioner kroner ble lagt inn i revidert nasjonalbudsjett i mai. Dermed gjenstår to millioner kroner på regningen, som forfaller ved årsskiftet.
Oppfordrer foreninger og lag
– To millioner kroner er en betydelig sum i norsk kulturliv, sier Harry Rishaug, som etter mange års kulturengasjement for Kulturskolerådet og som rektor ved Musikkonservatoriet, kjenner kulturlivet ut og inn.
– De 5000 kronene fra Heimdal Rotaryklubb er en start. Når vi nå oppfordrer først og fremst andre Rotary-klubber og ideelle organisasjoner, som Rotary-klubbene, Lions club, Y's Men's Club over hele landet, og Harmonien samt forskjellige losjer lokalt – pluss foreninger og lag innen kulturlivet, da betyr det mye, påpeker Rishaug.
– Nidarosdomen er hele landets katedral, og det er sluttfasen på innsamlingen vi nå snakker om. Den må vi ikke forsømme.
Tradisjon for innsamlinger
Steinmeyerorgelet ble finansiert av en landsomfattende innsamling for vestskipet til Olavsjubileet i 1930. I de dårlige tidene på 1920-tallet lyktes det å samle inn 800 000 kroner til inventar, det vil si over 24 millioner i dagens pengeverdi.
– De to største bidragene fra enkeltpersoner blant de allerede innsamlede midlene er 100 000 kroner fra Knut H. Lund, og Håkon Gullvågs kunstgave, som ga 546 000 kroner til aksjonen. 300 000 er kommet fra andre større givere. I tillegg kommer alle enkeltpersoner som jevnt og trutt har kjøpt orgelpiper. Det er verdifullt at folk bidrar til å ta vare på kulturminner, mener Bea Levine-Humm.
Motargumentene er borte
To forhold kan ha vært med på å bremse i sponsormarkedet, mener Rishaug. –Enkelte næringdrivende nøler. Når ett tiltak har fått midler, kan forespørslene strømme på. Må de si nei til andre, kan det bli negativt, forklarer Rishaug.
– Mange har også ventet på at staten skulle ta sitt ansvar, men det argumentet mot å bidra er borte nå. Den siste etappen må dekkes av næringslivs- og andre private midler, og nå er jeg optimist. Sjansen til å lykkes med innsamlingen er blitt langt større etter bidraget fra staten, sier Harry Rishaug.
