– Inger er trønder. Hun fikk en helt egen glød i øynene når hun kom til Trøndelag. Det var der røttene hennes var.
Det fortalte «svigersønn» Harald Ciarlo under bisettelsen i kapellet ved Vestre Gravlund i Oslo i går ettermiddag.
– De siste årene tok hun opp kontakten med familien i Trøndelag. De vakre fargene i naturen i Flatanger og på Lauvøya finnes i bildene hennes, fortsatte Ciarlo, som understreket at det er vemodig at hun er borte, men samtidig ikke så veldig trist.
– Hun har levd et langt og rikt liv, og hun har satt dype spor etter seg, sa Ciarlo, som er eksmannen til Inger Sitters datter, Gro Nesjar. Etter Sitters ønske beholdt han svigersønn- og vennestatusen etter bruddet, fortalte han til en humrende forsamling.
Viktig kvinneforkjemper
Carl-Erik Grimstad, nær venn av familien, var den som ønsket gjestene velkommen.
Han fortalte at Inger Sitter det siste året hadde ønsket å holde en skikkelig fest for familie og venner. Sykdommen og mangelen på egnet lokale på Tjøme, der kunstneren bodde de ti siste årene av sitt liv, gjorde at det ikke ble noe av.
– Derfor blir dette Ingers siste fest, sa Grimstad.
Kulturminister Torhild Widvey holdt tale under bisettelsen. På vei inn i kapellet sa hun til Adresseavisen at Inger Sitter har betydd utrolig mye for norsk kunsthistorie.
– Hun har også markert seg internasjonalt. Hun debuterte i Trondhjems Kunstforening allerede som 13-åring, og ble på mange måter en europeer, sa Widvey, som selv kjøpte et bilde av kunstneren da hun kom inn på Stortinget.
– Og så var hun var en viktig kvinneforkjemper og et godt forbilde, sa kulturministeren.
Widvey: – Flyttet grenser
I talen etterpå kalte Widvey Sitter for en av våre mest betydningsfulle kunstnere etter krigen.
– Inger Sitter tok i bruk et abstrakt formspråk i en tid der kunst fortsatt helst skulle være figurativ. Slik var hun med på å flytte grenser for det moderne kunstbegrepet. Hennes kunstnerskap er preget av en trang til utvikling og en higen etter presisjon.
Kulturministeren trakk også frem Sitters kulturpolitiske betydning; som aktivt medlem i det første styret i Norsk kulturråd, og da hun i 1981 ble den første kvinnelige kunstprofessoren ved Statens Kunstakademi.
– Skål for Ingers liv
– Hun var sterkt engasjert i arbeidet med å bedre kunstnernes kår. Hun kjempet for garantiinntekten, innkjøpsordningen og for kvinners rettigheter.
Venninne Marit Jerstad holdt en kort tale. Det gjorde også Marit Gillespie fra Galleri Brandstrup, før det Galleri F 15 – Sitters gallerister gjennom to generasjoner.
Hun fortalte blant annet om hennes siste utstilling i galleriet i fjor høst.
– Det ble en sorti slik Inger ønsket det. Et vakkert farvel med kunstneren og mennesket Inger Sitter. Nå skal vi feire at hun har levd, og at hun har satt spor etter seg, sa Gillespie.
De kunstneriske innslagene var det Aage Kvalbein og Ole Henrik Moe som sto for. I tillegg leste skuespiller Bjørn Floberg et dikt av Rolf Jacobsen.
Harald Ciarlo overbrakte en hilsen fra Sitters eks-mann, Carl Nesjar (95). Hans umiddelbare respons da han fikk dødsbudskapet, var:
– Skål for Ingers liv!
Bleken: – Stor inspirator
Kunstnerkollega Håkon Bleken var selvsagt til stede under begravelsen. – Det er sørgelig, men ventet. Dette er et flott sted, en ypperlig ramme for en fin seanse, sa Bleken.
Bleken mener Sitter etterlater seg en betydelig kunstarv.
– Hun har vært enormt betydningsfull, helt på linje med Jacob Weidemann. Hun malte på en fri og kraftfull måte, og har utvilsomt vært en stor inspirator for mange, ikke minst for kvinnelige kunstnere, sa Bleken.
I 1998 ble Sitter utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfull innsats for norsk bildekunst. I 2010 ble hun forfremmet til kommandør. I 2011 ble hun også tildelt Norsk kulturråds ærespris for sin innsats for norsk kulturliv.
Sitter ble 85 år og døde 11. mars – «i solen og på det som til da var årets vakreste dag», ifølge Harald Ciarlo.
