Nål og tråd, tålmodighet og flid, tusenvis av timer og et mangedobbelt antall sting. Det står utallige kvinnehender bak utstillingen «Fra hvitsøm til Gerilja».
Dekor og moral
Broderi er noe som kvinner nærmest har gjort til all tid, og er gjerne assosiert med flid og det å være en skikkelig jente. På Trøndelag folkemuseum får publikum et bredt innblikk i dette, her er broderte tekstiler til mange bruksområder stilt ut; sengetøy, duker, åklær, putetrekk, linskjorter, navneduker, bunader og brudestas. Brodert med tydelig ferdighet og kunnskap, nøyaktighet og overskudd, utnyttet i vakre mønstre og ornamentikk, fantasifulle bilder og figurer, i tilfredse, formanende eller moralske tekster på kjøkkenets pyntehåndklær. Fra det nevnte nødrop fra en 50-tallshusmor om å tåle det daglige strev til såre fornøyde utsagn som «Sol ute, sol inne» og «Hjem, kjære hjem».
Men det stopper ikke der, utstillingen forbarmer seg også over det siste skrik innen denne tradisjonsrike og folkelige håndverksteknikken, nemlig det såkalte geriljabroderi.
– Begrepet er temmelig nytt og ble for alvor kjent gjennom Mona Pedersen og Astrid Loraas, før det stadig har bredt om seg. Her boltrer man seg frekt i en pyntelig tradisjon, sier Anne Grete Sandstad og Randi Nygaard Lium, som er ansvarlig for den store utstillingen som åpner på folkemuseet lørdag. De peker på tilsynelatende nusselige håndarbeider som ved neste øyekast avslører nye budskap, korte broderte fyndord med ironi og sarkasme, krass feminisme og samfunnskritikk.
– Det oppstod en reaksjon på dette glansbildet av kinnen for 8 - 10 år siden fra en kvinnebølge som var mer seksualiserte og som tok i bruk kraftig språkbruk i sine kreative uttrykk, forteller Nygaard Lium. Det feministiske broderiet ble således et opprør mot den puritanske tradisjonen som var kjent fra før.
Frekkheten var for øvrig ikke helt fraværende i gamle dager heller, som når ei jente i Oppdal på slutten av 1800-tallet byttet ut 8-tallet med et 7-tall i årstallet 1824 og slik lurte en svensk oppkjøper til å betale ekstra god pris for et brodert ullteppe. Slike ulltepper var spesielt utbredt i denne bygda i første del av 1800-tallet og ofte vakkert dekorert før de ble sydd sammen med skinnfeller og brukt til sengetøy. Folkemuseets samling av disse fellåklærne utgjør en spesielt fargerik del av utstillingen.
Les også: Bli med på ti museum i Trondheim på fire timer
Brodert grafitti
– Budskapet er viktig i geriljabroderiet, sier Sandstad, men håndarbeidet er fremdeles solid. For en utenforstående er det lett å se at effekten blir ekstra sterk når kontrasten er så stor mellom det fine håndverket og det åndelige innholdet med sin overraskende vri. Nygaard Lium forteller at de allerede har fått noen kommentarer på geriljakunsten, men at de fleste er positive.
– Mange mener at det er artig med geriljabroderi, den er jo en del sprekere enn det vi er vant med fra før. Mannfolkene synes også det er gøy med den nye vrien.
Sandstad og Nygaard Lium har heller ikke opplevd at noen føler seg støtt av geriljabroderiene.
– Jeg snakket med en godt voksen kvinne på 70 år, hun synes det var helt greit så lenge det ikke ble for mye banning, ler Nygaard Lium.
– Det er mye stolt tradisjon i broderi, og det morsomt å vise frem at teknikken rommer så mye forskjellig. Det er fortsatt et temmelig uutforsket område, som vi belyser videre med seminar og flere foredrag, forteller de.
– Vi kan jo ikke bare sitte med korssting og hardangersøm!
