Nysirkusartisten Iver Tronstad har tidligere opptrådt for Kongen, og lørdag sto en fullsatt Olavshall for tur.
– Jeg sjonglerte foran Kongen under åpningen av Trønderhallen i Levanger i fjor. Showet gikk perfekt, og jeg hadde verdens beste godfølelse etterpå, gliser han.
17-åringen fra Levanger har drevet med sjonglering i over tre år, og er med i sjongleringsgruppen Sky Is the Limit. Treneren hans er Kristian Wanvik, en av verdens beste sjonglører.
550 ungdommer fra hele landet og litt til har i helgen vært samlet i Trondheim for å delta på Ungdommens kulturmønstrings nasjonale festival. Også deltagere fra flere andre europeiske land har fått vise frem sine talenter.
Politisk kunst
Kunstneren Ali Hazara har gått på Verket kunstfagskole i Trondheim, og har allerede stilt ut bilder blant annet på Vitenskapsmuseet. Hazara kommer fra Afghanistan, og hans oljemaleri «Fattigdom» har vært en del av UKM-festivalens kunstutstilling. Dette bildet malte han i løpet av tre måneder i fjor.
– Jeg vil rette søkelyset mot hva som skjer med barn i Afghanistan. Maleriene mine tar opp temaer som undertrykkelse, krig og fattigdom, forteller han.
Ali Hazara kom til Norge i 2008, og har tidligere studert kunst i Afghanistan og Iran. Han er inspirert av malere som Picasso og Salvador Dalí.
– Jeg vil være med på å passe på jorda, forklarer Hazara, som hevder han ser optimistisk på fremtiden.
– Kunsten er mitt hjerte og min sjel, og gjennom bildene kan jeg dele dette med andre, sier han.
Den samfunnsengasjerte 20-åringen har også deltatt på Tegnerforbundets tegnebiennale, som i år hadde som tema «tegning som ytring». Der har Hazara bidratt med politiske karikaturer.
Klart for forestilling
UKM-festivalens første opptredener var i Olavshallen lørdag. Like før Iver Tronstad skulle på scenen så han tilsynelatende avslappet ut.
– Jeg er ekstremt kvalm, men det er jeg alltid før viktige opptredener. Jeg sier at jeg ikke er nervøs, forteller han.
Iver entrer scenen til rytmisk funkmusikk. Med sitt energiske show som kombinerer sjonglering med baller og kjegler med dans, får han et jublende publikum med seg. Han hilser med capsen mens sjongleringsballene flyr rundt ham.
Etter litt forvirring fra sceneteknikerne om når showet egentlig var ferdig, går Iver av scenen til kraftig applaus.
– Jeg følte det fløt bra, og det hørtes ut som at publikum likte det. Jeg gjorde én personlig feil og det var én feil fra teknikerne, men jeg er godt fornøyd, smiler Iver.
På plass i salen var treneren hans, men ingen fra familien.
– De er bortreist. Jeg liker meg egentlig best når jeg ikke kjenner noen i publikum, sier nordtrønderen.
Målet med sjongleringen er å kunne leve av det.
– Med gruppen vår har vi allerede masse oppdrag. Sjonglering er lidenskapen min, og jeg har lyst til å jobbe med det videre, enten som lærer eller artist, sier han.
Iver opptrådte også på Drømmeforestillingen på Samfundet søndag kveld.
