I Arnold Dahlsletts billedverden svever mennesket i en merkelig harmonisk gråsone.
Grått ute også denne senhøstdagen, der regnet slår mot vinduene i atelieret kunstneren har bygget selv i tilknytning til boligen i åssiden overfor Namsos by. Selv om stue, kjøkken og kjeller i privaten, i tillegg til atelieret, er fullt av de 200 arbeidene Dahlslett skal vise i Nord-Trøndelag fylkesgalleri, rår ikke kaos.
Orden preger også maleriene og en serie skulpturer han skal vise i utstillingen som åpner i dag. Verre da med mennesket i 2010, kanskje, som utsettes for flere inntrykk enn noen gang tidligere?
–Jeg oppfatter mennesket i dag som et veldig travelt, beskjeftiget vesen som er frustrert over samtiden. Vet ikke om jeg vil bruke ordet hjelpeløs, men du kan sette mennesket inn i en labyrintisk situasjon... Man vet ikke hvor man skal ta veien, blir avventende, for hva blir det neste?
Hva venter oss?
Selv om de fleste har pc og en flom av informasjon og muligheten til å kommunisere med hele verden, tror kunstneren mange finner det stadig vanskeligere å sile ut hva som er viktig og uviktig.
–Vi blir pådyttet så mye fjas; hvordan du bør være, hvor du skal reise, hva du skal si...
Til syvende og sist er det likevel den enkelte som må finne ut hvor man skal legge veien videre:
–Du må spørre deg selv hva du vil, sier Dahlslett.
Mennesket og geometrien
Menn og kvinner i bevegelse befolker brorparten av maleriene, og dokumenterer kunstnerens solide tegneferdigheter. Labyrinter og geometri er lagt som for- og bakgrunn for menneskene, ofte med en pallett full av oker, som før, men også farger Dahlslett ikke har brukt så ofte tidligere. Alt nøye tilpasset det uttrykk, og budskap, han etterstreber. Nytt av året er hans bruk av datateknikk for å tøye de geometriske formene over i andre former, noe som resulterer i langstrakte uttrykk som kler labyrintene.
Arnold Dahlslett er så vel årets Namdalsstipendiat som høstens utstiller i Nord-Trøndelag fylkesgalleri. Utstillingen er den mest omfattende noensinne signert Dahlslett, og rommer også grupper med skulpturer som i noen tilfeller strekker seg nesten to meter opp i høyden.
Grafikeren Dahlslett har beveget seg bort fra det sikre, og inn i sin selvlagede labyrint av malerier i til dels svære formater, de største er 2x3 meter. Kunsthistorikeren Trix Scherjon skriver i katalogen at hans blikk som grafiker og tegner med god kunnskap om grafiske teknikker, ligger til grunn for det maleriske uttrykket i bildene og skulpturene: «Et unikt grensesprengende uttrykk som er Arnold Dahlsetts varemerke som kunstner».
Sveveren er kommet
Dahsletts billedverden har fått et nytt vesentlig element siden sist vi så bildene hans: Sveveren har inntatt lerretene. En horisontal mannsskikkelse som befinner seg i en slags flytende tilværelse over de mange geometriske motivene. Slik oppstår en nesten merkelig følelse av harmoni.
En årsak til inntrykket av harmoni finnes i paletten, der klassiske jordfarger som oker, sepia og siennafortsatt har overtaket. Harmonien kan også skyldes Dahlsletts estetisk sikre hånd. Han har ord på seg for å være «en estetiker på høyt nivå». Så støtter han seg da også til den tyske dikteren Friedrich Schiller som sier at «all kunst skal tjene skjønnheten».
–Bildene skal uttrykke en meditativ ro for meg selv, som kanskje andre også trenger, sier Dahlslett, som også viser et stort sirkelformet maleri der en rekke små figurer tilsynelatende farer frem og tilbake på en slags rådløs søken. Etter en tid oppdager betrakteren at Dahlslett har arbeidet etter en snedig plan da han malte bildet: Hans mesterlig tegnede skikkelser og koloristiske strenghet rydder opp og etterlater seg monumentale avtrykk av ro, tidløshet og en sakral stemning.
