Det var ikkke særlig mye blues, men det var riktig fint likevel, da Claudia Scott og Henning Kvitnes åpnet Nidaros Blues torsdag kveld. Den fullpakkete salen fikk servert en serie gode låter fra to ringrever i norsk musikk.
Det viste seg ganske fort at Scott og Kvitnes passer usedvanlig godt sammen. Mens haldenseren Kvitnes i lengden kan bli litt tung og langsom, nesten sentimental, er Scott en kvikk bergenser med et stort spekter av låter fra pop og rock til innsmigrende country.
Kontrastene dem imellom var oppkvikkende og sørget for en underholdende konsertopplevelse helt fra Kvitnes tok førersetet med «Friheten». Han fortsatte med «Evig eies kun et dårlig rykte» og en rekke andre av sine mest kjente sanger.
Han har holdt på helt siden slutten av 70-tallet, og det er nesten så vi har begynt å ta ham for gitt. Henning Kvitnes er alltid på plass, alltid til å stole på, men siden han aldri har hatt virkelig store hits, har mange oversett at han kan være en knakende god låtskriver.
Litt nostalgisk og sentimental, kanskje, men med en egen evne til å sette ord på allmenngyldige følelser, som i «Sånne som oss», en av flere låter mot slutten av konserten der stemningen skrudde seg til.
Claudia Scotts engelskspråklige låter har ikke den samme direkte appellen, men hun har til gjengjeld en energi som ga konserten driv og retning. Da hun fulgte opp med «I Heard you On My Radio», var heller ingen i tvil om at også hun kan skrive gode låter.
Til sammen har duoen en platekarriere som spenner over 80 år, og torsdag kveld plukket de fram høydepunktene. De hadde dessuten med seg et bunnsolid band, og det godt voksne publikummet likte godt å bli tatt tilbake til 80- og 90-tallets roots- og americana-periode i norsk rock.
- De som husker 80-tallet, var egentlig ikke med, sa riktignok Kvitnes, uten at han dermed fornærmet de mange i salen som husker tiåret svært så godt.
Claudia Scott og Henning Kvitnes, med et andektig sittende publikum i den store salen, ble en utmerket oppladning til resten av bluesfestivalen. Litt for pent og pyntelig og for lite musikalsk utfordrende til at opplevelsen blir sittende lenge i hukommelsen - men riktig fint.
Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO