«Who’s gonna stop me on the road to success», spør Nico & Vinz på singelen «In Your Arms». Ingen, har det foreløpige svaret vært. Veien har ligget åpen for Oslo-duoen, som nå kan skilte med å være Norges største musikalske eksportsuksess siden a-ha. Det er lett å forstå hvorfor. Du skal nemlig være en skikkelig surpomp for ikke å like Nico & Vinz. Til tross for de høye ambisjonene er det nemlig to usedvanlig vennlige og ydmyke menn vi har med å gjøre.

Nico & Vinz har verken valgt den letteste eller mest åpenbare løsningen under arbeidet med «Black Star Elephant». Albumet er gjennomtenkt og inneholder ikke like mange umiddelbare hits som forventet.

Duoen har heller jobbet for å sikre kvaliteten, og til tross for at det helt sikkert har stått superprodusenter i kø for å hjelpe på andre siden av Atlanteren, har de valgt å arbeide med norske samarbeidspartnere. Produsentene Thomas Eriksen og William Wiik har tatt vare på arven fra Vest-Afrika, og i et organisk lydbilde, spekket med herlige, rytmiske detaljer, står «Black Star Elephant» som et album med tydelig nerve og visjon.

Fest, frihet og samholds-stemningen fører til et helhetlig inntrykk som etterlater en følelse av at Nico & Vinz ikke bare vil bli stjerner. De vil også ta vare på sine særtrekk på veien mot himmelen.

Det blir likevel litt for mange visjoner underveis. Nico & Vinz har ikke hengt i USA så alt for lenge, men sjelden har et album handlet så mye om den amerikanske drømmen.

Her kan alle lykkes om man bare jobber hardt nok, og strofer som «Make sure that your next day will always be your best/There’s not a magic tric that will get you there/The only miracle cure is blood sweat and tears» («Miracles») maler en livsvisdom som føles i overkant naiv.

Det stopper likevel ikke den varme følelsen fra å bre seg i kroppen, til tross for at kynismen ikke helt klarer å holde seg borte underveis.