Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Kultur / Musikk

Bent fram

  •   KAI KRISTIANSEN

Bent fram

Mens musikkbransjen er i fritt fall, har Motorpsycho gitt ut sin smaleste plate på ti år. - Skummelt, men nødvendig, mener Bent Sæther.

Her synger trønder-kjendisene med Ylvis

Mikkel Storleer Eriksen og Alf Skille var blant kjendisene som bidro i «kampen for infoskilt på Averøya».

- Det er kjipt når de roper «nok, nok, nok»

Bård og Vegard Ylvisåker stopper showet mens leken er god.

Over 3000 på Ylvis

Publikum strømmet til Borggården, på tross av grå himmel og regndråper. Så entrer Ylvis scenen og lokket frem både sol og latter.

En godt forankret innspilling av to blad Berlin

Både far Johan Daniel og sønn Johan Heinrich Berlin fortjener en av de fremste plassene i Trondheims historie, og denne innspillingen gir dem den.

Kjemper for Gaza med Facebook og musikk

Marthe Valle ønsker å ha en klar stemme i debatten om konflikten i Midtøsten. Nå gir hun ut singelen «Mamma», hvor inntektene går til norsk folkehjelps arbeid på Gaza.

- Jeg vil bli tatt seriøst

«Paradise»-Aurora gir ut singel og musikkvideo.

Byr opp til dans og konkurranser

Landsfestivalen i gammaldansmusikk arrangeres i Nord-Trøndelag for første gang. Med dansegulv på ett mål, inviteres publikum til fest i fem dager til ende.

Aboteke i Verdal konkurs

Artist beskriver konsertscenen som Verdals eneste – nå må 26 ansatte gå.

Nesten for mye moro

En av verdens mest energiske og livsbejaende artister er i ferd med å bli et offer for sitt eget formular.

Relaterte artikler:
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

TV-ADRESSA: Etterlengtet intervju med Motorpsycho



Med «Little Lucid Moments» har Motorpsycho funnet seg selv igjen. Trondheims rockestolthet har gjenoppstått som samlet trio - og det med en plate som, i Bents egen sjargong, kan beskrives som en real «mindfuck», det vil si en «kulturopplevelse som er så drøy at du er litt forandret når du er ferdig med den». I hvert fall så kan platen ha den bi-effekten.

Men det er også en plate som handler om det å bli far, antyder Bent litt senere i intervjuet, kanskje i et svakt øyeblikk. Det betyr ikke at Motorpsycho anno 2008 er blitt rundere i kantene, tvert i mot. I løpet av snart tjue år som kompromissløs rock-institusjon, er «Little Lucid Moments» blant det drøyeste de har levert, med fire låter og en gjennomsnittslengde på et kvarter.

- Jeg digger reaksjonene, de er så ekstreme og fine. Enten er det: «for noen oppblåste jålebukker og for noe fjas», eller så er det: «yeah, endelig!» Og så er det faktisk noen som har skjønt humoren i det å gi ut en suite. Da blir jeg glad, smiler Bent Sæther.

Å forske i stil

Den utfordrende plata har nådd ut til publikum. Den gikk rett inn på 2. plass på VG-lista og kapret en historisk dobbel førsteplass på Trøndertoppen - både cd-versjonen og vinyl-versjonen danket ut alt annet som kom ut av musikk forrige uke.

- Det er mer polariserende reaksjoner, og det passer oss perfekt. Vi legger ikke opp til at det skal være formalisert og forståelig for alle, vi gjør heller det motsatte. Da blir det litt kryptisk for den gemene hop og ergo for mange journalister.

Platen ble spilt inn i fjor høst, og siden januar har Motorpsycho jobbet med å øve inn nye låter. Nesten daglig har Bent, Hans Magnus «Snah» Ryan og nykommer Kenneth Kapstad frekventert øvingslokalet på Dora. Det er blitt morsomt å spille rock igjen. Jobb og moro samtidig, mener Bent, som fortsatt føler lidenskapen ovenfor musikken.

- Det er litt den klisjeen om at veien blir til mens du går - det er prosessen som er viktig. Man må hele tiden føle at man er på vei et sted, ikke stagnere og bare forsvare det du gjorde i fjor. Så lenge man er på hugget og er genuint interessert i det man driver med, så blir det et langt og stort prosjekt. Man har noen delresultater, men så er man fremdeles bare på søken etter noe inni seg selv, sier Bent.

Stilmessig har ferden gått fra metall og prog, via reinspikka country til popmusikk - og tilbake igjen.

- Man forsker i ting en periode, og så kommer det ikke flere låter, men noe annet. Rundt «Trust Us» og «Let Them Eat Cake» fornektet vi litt det vi var bra på. Det var litt sånn: «Dette kan vi, hva annet er vi potensielt gode på?». Med «Phanerothyme» laget vi en plate vi ikke fikk til å spille live. Som plate er den helt perfekt, den er akkurat sånn vi ville lage den. Men man får jo svi etterpå da. Der sto vi med en ny plate som vi ikke greide å spille. Hva gjør vi da? Jo, da må du spille Hogwash fra førsteplata enda en gang. Det er ikke fruktbart i forhold til å holde et rockeband levende.

Gikk i dørken

Der og da gikk Motorpsycho rett og slett i dørken. Det ble bare rot og var ikke moro lenger. Etter fjorten år med en plate i året var det på tide med ferie.

- Da fant vi ut at vi skulle gi ut Tussleren litt ordentlig, det var så mange bootlegs i omløp. Vi begynte å øve, og så ble det skrekkelig bra. Så begynte vi å lage plate, og så ble det også skrekkelig bra. Til slutt ble det mer business enn Motorpsycho. Tussler var artig som hobby og moro, greit, men det er ikke det vi driver med. Det var mer et stilforskningsprosjekt, i hvert fall for min del. Da det begynte å bli penger i det, fant jeg og Snah ut at vi ville legge ned. Da var Gebhardt så langt inne i countryen at han ikke ville spille trommer mer.

- Var det da det skar seg med Gebhardt?

- Det hadde begynt å bryte tidligere. Fokuset hans på å spille trommer var marginalt allerede noen år før, sier Bent.

Felles ideologi

For å understreke at «Little Lucid Moments» er en ny æra i Motorpsycho-sagaen, har bandet også valgt å bryte med Sony. I stedet gis platen ut på det norske indieselskapet Rune Grammofon.

- Da Gebhardt ga seg var det veldig mange ting som føltes stivna og drøvtygd. Vårt forhold til Sony for eksempel. Hadde vi hatt overskudd, ville vi byttet plateselskap tidligere. Det er ikke noe galt med de som jobber der, men vi har ikke så mye felles med Idol-katalogen deres og den P3-greia de sitter og forholder seg til. Og så tror vi at vi er store nok til å selge like mange plater uten deres promoapparat, sier Bent, som mener Rune Grammofons ideologi er mer i tråd med Motorpsychos identitet.

- Rune har gitt ut tre, fire av de beste norske platene noensinne. Vi er snobbete og vil gjerne være en del av det. Hvis noen av de pengene vi tjener inn kan finansiere Rune Grammofons genuine musikkinteresse er det helt i tråd med Motorpsychos identitet. Heller det enn å finansiere en eller annen japaner sin idolkatalog. Det er en logikk i det hele, forklarer Bent.

Nummer to i eget liv

For litt over to år siden ble Bent pappa til Jonathan, noe han beskriver som en skjellsettende opplevelse. Han bruker store ord som «paradigmeskifte-feeling» og mener det på mange måter har forandret ham.

- Det er veldig godt å bli nummer to i sitt eget liv. I hvert fall når du er så selvbevisst som du må være når du driver med kunst. Da skal du være inni deg selv, det er så mye følelser, så mye meg hele tida. Det er utrolig godt å ha en som er viktigere. Det gir en annen forståelse av ting, man får andre perspektiv. Jeg trengte det skiftet, sier han og medgir at det var veldig vanskelig ikke å skrive rocketekster som handler om det å bli far.

- Sneipen var med på øvingslokalet i forgårs. Da fikk han slå på trommene og synge she loves you, yeah yeah i mikrofonen. Han er godt på vei uten at jeg har villet dyttet ham. Hans første favorittlåt var Surfin Bird. Det er moro da, at toåringen synger Beatles-låter, det varmer, sier Bent med tullestemme, men like fullt på alvor.

- Handler noen av tekstene om det å bli far?

- Det er enkelte som vil påstå at hele plata gjør det.

Turnémodus og dvd

De to siste ukene har gått med til å repetere eldre låtmateriale, for å trø i gang turnémodusen. Norgesturneen innledes på Rosendal i morgen, senere i vår får resten av Europa besøk av psychoene. Alle konsertene blir tatt opp med tanke på en kommende liveutgivelse. Motorpsycho slår gnister for tiden, mener Bent. Kanskje kommer det også en ny Roadwork-plate etter hvert, antyder han.

En annen skatt innbitte psychonauts har ventet på, er en kommende dobbel dvd som gjennom seks timer dokumenterer Motorpsycho fra starten i 1989 og fram til i dag. Alle promovideoene, fra Grinder, som Kjell Runar Jensen laget på Svartlamoen i 1990, til den siste som Kim Hiortøy laget til Serpentine, er med. Og alle imellom.

- Det er moro å ta vare på det før det faller fra hverandre, sier Bent, som forteller at dvd-en skal hete Haircuts. For til syvende og sist er det det er en liste over.

På død og liv

Som musikkelsker og profesjonell musiker er Motorpsycho-bassisten bekymret for utviklingen i musikkbransjen.

- Det er ingen som kjøper plater lenger. Folk orker ikke å lete, det er så mye støy. Det er vanskeligere å leve av musikk enn det noen gang har vært. Hele hobbyverdenen er kommet opp i mainstreamen. Man hvisker bort tippeligaen, alt blir bedriftsfotball, illustrerer han, og fortsetter:

- Det er lettere å gi ut en plate, men vanskeligere å gi ut noe ordentlig. Man har ikke muligheten til å tjene inn pengene. Vi er på en måte den siste generasjonen som kan leve av det. Folk anser ikke at musikk er en vare som er verdt å betale. Se bare på det Per Borten har holdt på med de siste ti årene. Mye av det er langt bedre enn det vi har fått til, men han kom inn i bransjen da det plutselig ble stilt helt andre krav til banda. Som artist må man tenke marketing og image i mye større grad enn før. Skal du vises, må du fargekoordinere deg til første øving.

Som utøver i en bransje i fritt fall, og med andre enn seg selv å tenke på, har Bent gjort seg noen alvorstanker om framtida.

- Det er skremmende å ha ansvaret for en toåring. Jeg har trillet barnevogn på Tyholt, men har mye igjen å lære før jeg er utdanna taxisjåfør. Det blir på en måte litt på død og liv igjen. Vi har bevisst gitt ut den smaleste plata på ti år. Hvis du skal påstå at det du driver med er kunst, må du gjøre det sånn.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus

- Liten toleranse for vanskelig musikk

Cameron Carpenter er organisten som hører på hip hop og disko.

- Her har vi hatt fordrink til lutefisken i desember

Marit og Odd Torset fra Bærum flytter utendørs i sommerhalvåret.