- Vi skal tilbake til gamle dager, sa Prepple tidlig i settet.Og slik ble det. For selv om de åpnet tøft og skråsikkert med singelen franylig utgitte «Ti liv», «Kort rødt skjørt», var det schlägerne som skulledominere den neste halvannen timen.
«En vill en», «Boom boom», «Slave» (med høylytt allsang),«Møkkamann» og selvsagt «Splitter pine». Alle kom i tur og orden, passendespredt utover settet. Ekstra hyggelig var det at de dvelte ved klassikeren«Pstereo», og spilte både «Plaster på såret», «Krimm», «Metallic hvit» og ikkeminst «Englefjes».
Et par av de nye låtene ble testet ut underveis, solid oggodt framført, men uten at de ble møtt med den helt store entusiasmen frapublikums side. Da etter hvert mørket senket seg i Borggården, fikk vi optimaltutbytte av den flotte visuelle rammen rundt bandet, med levende bilder bak påscenen og storskjermer på begge sidene.
Har du sett DumDum Boys live mer enn to ganger, vet du hvadu får, på godt og vondt. Dette er en maskin som alltid sparker fra seg påscenen, som vet å lage fest og som aldri svikter sitt publikum. Og lørdagensversjon av bandet framsto særdeles oljet og på hugget etter sommerensturnering.
Samtidig kan en DumDum-konsert framstå som i overkantforutsigbar med så mange pliktlåter. Jeg skulle ønske meg et band som valgtelitt modigere fra backkatalogen, som tar flere sjanser og som i større gradoverrasker sitt publikum. Det hadde vi bare hatt godt av. Selv om noen kanskjehadde blitt skuffet, ville det gitt bandet mer sting.
Da de et kvarter før midnatt inntok scenen forekstranummer, nådde også festen sitt klimaks og det var vanskelig ikke å la segblende. Først av rolige, fine «Hagelangs», for anledningen med managerSteinar Vikan på slide-gitar. Deretter slapp de «Enhjørning» løs på oss, før deto minutter over tolv satte et eksplosivt punktum med «Metallic hvit».
