Nydelige kammertoner for et glissent publikum

Den tradisjonelle fredagskonserten i Frimurerlogen under Kammermusikkfestivalen ble en eneste lang nytelse, men hvor i all verden var publikum?

Kammerkonsert i Frimurerlogen med pianisten Gunilla Süssmann Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

De  siste årene har det vært kniving om billettene til denne konserten. Det var ikke tilfellet fredag kveld hvor knappe 200 publikummere løste billett. Bra for dem, synd for alle dere andre.

Først ut til å vise klasse er den norske pianisten Gunilla Süssmann med J. S. Bachs «Caconne» fra Partita nr. 2 i d-moll for solofiolin, arrangert for klaver av Ferruccio Busoni. Et virtuost stykke som Süssmann presenterer med en herlig klanglig varme.  Hun viser også eminent teknikk og aggressivitet i de kraftfulle raske løpene, og setter virkelig standarden for denne kvelden.

Neste mann ut er den skotske sangeren, barytonen Leigh Melrose. Hans sceneutstråling imponerte mange, inkludert undertegnede, da han tidligere denne uken levde seg inn i rollen som den «gale» Kong Georg III i «Eight Songs for a Mad King» i Dokkhuset. Før han starter tar han ordet og på humoristisk vis gjør publikum oppmerksom på at stemmen hans kanskje er noe redusert etter denne friske fremførelsen.

Det er imidlertid lite som tyder på en redusert stemme idet Melrose, akkompagnert av Süssmann, setter igang med Benjamin Brittens «Songs and Proverbs of William Blake»- en sangsyklus oppdelt i 14 overlappende deler. Det er et dystert verk som formidles mesterlig av skotten. Hans vokal er kraftig og dyp, og teksten er iørefallende artikulert.

Det beste kommer ofte til slutt, og denne kvelden er intet unntak når den franske kvartetten Quatuor Ebène fremfører en av strykekvartettens absolutte klassikere, Schuberts strykekvartett nr. 13 i a-moll («Rosamunde»). Og det kan vel knapt låte nydeligere enn dette. Ord blir fattige. Quatuor Ebène utfyller hverandre på glitrende vis og leverer et samspill i verdensklasse.

De fire satsene blir en leksjon i kammerspill. Dette er en kvartett som spilte Beatles-låter slik du ikke trodde var mulig tidlere under festivalen, og ikveld viser de til fulle hvorfor de både er kritiker- og publikumsfavoritter. En kvartett med en imponerende alsidighet og og en helt vidunderlig musikalitet.

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?