forsiden

Hardt haraball

Kaster hemningene: Nikolai Hængsle Eilertsen (t.v.), Ståle Storløkken og Torstein Lofthus spiller med voldsom, vulkansk intensitet, ifølge vår anmelder.

Kaster hemningene: Nikolai Hængsle Eilertsen (t.v.), Ståle Storløkken og Torstein Lofthus spiller med voldsom, vulkansk intensitet, ifølge vår anmelder.

Hardt haraball

Jazzrock med voldsom intensitet.

5

Atlantis

album

Elephant9 With Reine Fiske

Blått og godt fra Stones

Rufsete og rynkete, men hengiven og energisk retur til bluesrøttene for The Rolling Stones.

Hans beste album på mange år

Helkommersiell, men herlig potent popmusikk etter mange års sjarmtørke fra Mr. Williams.

Disse låtene fester seg fort og godt

Sprikende elementer går forbausende naturlig i lag på One Track Minds' debut.

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars

Tre ganger tre hurra for tre ganger Lars!

Cohen på sitt aller beste

Mørk, mystisk og hypnotiserende

Tre kronor på kvart stang

På vei til graven har Kent lite mer å by på enn maskinpresset tristesse.

«Vil nok få både Elvis og Townes til å nikke der oppe»

Svært få tolker Townes van Zandt bedre enn konsertaktuelle Paal Flaata.

Stålkontroll på Bjella

Den vanskelige fjerdeplata er flott den og, fra Bjella.

Gløder av inderlighet

Ida Jenshus på langhelg i Trøndelag

Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand

Men Ulf Risnes kan godt gi oss mer motstand.

På sitt tredje studioalbum er Ståle Storløkken (keyboards), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Torstein Lofthus (trommer) tro mot signatursoundet.

Trioens jazzrocktilnærming er fortsatt knallhard, uhyre intens, psykedelisk og dypt groovebasert, det låter som Miles Davis et sted mellom «Bitches Brew» og «Agharta», innimellom som Deep Purple på sitt mest orgeldominerte – og det er lett å se logikken i Storløkkens nylige samarbeid med Motorpsycho. De har suget og energien fra rocken, men dens stramme rammer overskrides gjennom rødglødende improvisasjoner.

Jeg fornemmet en viss slitasje på «Walk the Nile», men her er energien tilbake for fullt. Det spilles med voldsom, vulkansk intensitet, Storløkkens keyboardkaskader skyller over Eilertsens boblende basslinjer. Men det spørs om ikke den virkelige stjerna er Lofthus (kjent også fra Shining), som holder et skyhøyt nivå der han kombinerer rå fysisk kraftanstrengelse med følsom, fleksibel musikalitet.

Å videreføre årets Kongsbergjazz-samarbeid ved få med seg Dungen- og The Amazing-gitarist Reine Fiske i studio, er også et løft. Fiske er ikke ukjent med å jamme til krampa tar ham, men her bidrar han først og fremst med ro og befriende lange linjer i et ellers hektisk og springende uttrykk.

Og alt bygger opp mot «Freedom's Children» – som etter en start med funky bluesgroove, kaster alle hemninger over bord i et ellevilt haraball av en avslutning, overstyrt og kakofonisk, som truer med å spinne ut av kontroll. Gravitasjonskraften som ligger i musikernes suverene kontroll over virkemidlene, makter likevel så vidt å holde det hele sammen. Puh!

HØYDEPUNKT: «Freedom's Children»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus