Gå til mobilutgaven
forsiden

Hardt haraball

Kaster hemningene: Nikolai Hængsle Eilertsen (t.v.), Ståle Storløkken og Torstein Lofthus spiller med voldsom, vulkansk intensitet, ifølge vår anmelder.

Kaster hemningene: Nikolai Hængsle Eilertsen (t.v.), Ståle Storløkken og Torstein Lofthus spiller med voldsom, vulkansk intensitet, ifølge vår anmelder.

Hardt haraball

Jazzrock med voldsom intensitet.

5

Atlantis

album

Elephant9 With Reine Fiske

En fenomenal slutt på en ujevn konsert

Bandet bak fjorårets beste norske album klarte i glimt å være like fenomenale live.

Det store pophjertet

I den beste popmusikken er går tristessen hånd i hånd med ekstasen. Det har Veronica Maggio skjønt.

Pstereo:

Beste bandet i byen!

Endelig fikk Barren Womb plassen de fortjener.

Majestetisk melankoli

Ingen andre band høres helt ut som Sigur Rós, og når ting fungerer optimalt er det knapt andre band som høres bedre ut enn dem heller.

Pstereo:

Null stress i joggedress

Noen få minutter etter oppsatt tid kommer Lars Vaular slentrende ut på Elvescenen i en 90-talls Adidas-joggebukse, hettegenser og solbriller.

Pstereo:

En sann personlighet

Ary er ikke ferdig utviklet, men Pstereo-konserten fanget et duggfriskt øyeblikk i en artists karriere.

Tinte opp til slutt

Selv på det jevne glimter Van Morrison til ofte nok til at vi skjønner hvorfor vi elsker ham.

Tom Jones er litt av en kis

En vital ringrev overrasket de fleste med en konsert preget av kvalitet og energi.

Patti slo til i kirka

Inderligheten fra en sann artist kombinert med sleipheten fra en dreven entertainer kan ikke slå feil.

Smørblid Elton John vant publikum

En smørblid Elton John trasket rundt på scenen, og sang sine høyest elskede låter på fremragende vis - og hvem kan argumentere mot sånt?

På sitt tredje studioalbum er Ståle Storløkken (keyboards), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Torstein Lofthus (trommer) tro mot signatursoundet.

Trioens jazzrocktilnærming er fortsatt knallhard, uhyre intens, psykedelisk og dypt groovebasert, det låter som Miles Davis et sted mellom «Bitches Brew» og «Agharta», innimellom som Deep Purple på sitt mest orgeldominerte – og det er lett å se logikken i Storløkkens nylige samarbeid med Motorpsycho. De har suget og energien fra rocken, men dens stramme rammer overskrides gjennom rødglødende improvisasjoner.

Jeg fornemmet en viss slitasje på «Walk the Nile», men her er energien tilbake for fullt. Det spilles med voldsom, vulkansk intensitet, Storløkkens keyboardkaskader skyller over Eilertsens boblende basslinjer. Men det spørs om ikke den virkelige stjerna er Lofthus (kjent også fra Shining), som holder et skyhøyt nivå der han kombinerer rå fysisk kraftanstrengelse med følsom, fleksibel musikalitet.

Å videreføre årets Kongsbergjazz-samarbeid ved få med seg Dungen- og The Amazing-gitarist Reine Fiske i studio, er også et løft. Fiske er ikke ukjent med å jamme til krampa tar ham, men her bidrar han først og fremst med ro og befriende lange linjer i et ellers hektisk og springende uttrykk.

Og alt bygger opp mot «Freedom's Children» – som etter en start med funky bluesgroove, kaster alle hemninger over bord i et ellevilt haraball av en avslutning, overstyrt og kakofonisk, som truer med å spinne ut av kontroll. Gravitasjonskraften som ligger i musikernes suverene kontroll over virkemidlene, makter likevel så vidt å holde det hele sammen. Puh!

HØYDEPUNKT: «Freedom's Children»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus