Gå til mobilutgaven
forsiden

Hardt haraball

Kaster hemningene: Nikolai Hængsle Eilertsen (t.v.), Ståle Storløkken og Torstein Lofthus spiller med voldsom, vulkansk intensitet, ifølge vår anmelder.

Kaster hemningene: Nikolai Hængsle Eilertsen (t.v.), Ståle Storløkken og Torstein Lofthus spiller med voldsom, vulkansk intensitet, ifølge vår anmelder.

Hardt haraball

Jazzrock med voldsom intensitet.

5

Atlantis

album

Elephant9 With Reine Fiske

Smørblid Elton John vant publikum

En smørblid Elton John trasket rundt på scenen, og sang sine høyest elskede låter på fremragende vis - og hvem kan argumentere mot sånt?

Tidvis magisk med Sundfør

Sundfør er en fantastisk artist, hovedscenen på Steinkjerfestivalen en nydelig arena. Men det ble likevel ikke hundre prosent klaff under konserten til fredagens hovedartist.

Gode, gamle Ulf

Ulf Risnes er til å kjenne igjen, på flott og litt irriterende.

Steinkjer koste seg i selskap med en av popens fineste låtskrivere

Visst var det hyggelig da Steinkjerfestivalens første internasjonale navn satte standarden for helgen med en imponerende rekke 70-tallshits i et imponerende sommervær.

«Samlet på ett brett er høydepunktene formidable»

Samleplate som løfter fram kvalitetene fra de siste årene i Åges karriere.

Dylan blir gammel med verdighet

Dylan er fortsatt på Sinatra-kjøret. Han synger godt, og det er fint å høre på, men også vemodig.

Vekkelsesmøte

Gospelskive med banning fra Chicagos stjerneskudd Chance The Rapper.

Se hva vår anmelder mener om Astrid S' debut-EP

Elektropop med oppdrift på Astrid S' debut-EP.

På samme dag for 50 år siden kom disse to mesterverkene ut. Vi har anmeldt dem på ny

På samme dag, 16. mai 1966, utkom to lp-er som fortsatt rangeres blant rockens viktigste album.Vi ba to av våre musikkmedarbeidere anmelde «Blonde On Blonde» og «Pet Sounds» som om de for 50 år siden satt og hørte albumene for første gang.

På sitt tredje studioalbum er Ståle Storløkken (keyboards), Nikolai Hængsle Eilertsen (bass) og Torstein Lofthus (trommer) tro mot signatursoundet.

Trioens jazzrocktilnærming er fortsatt knallhard, uhyre intens, psykedelisk og dypt groovebasert, det låter som Miles Davis et sted mellom «Bitches Brew» og «Agharta», innimellom som Deep Purple på sitt mest orgeldominerte – og det er lett å se logikken i Storløkkens nylige samarbeid med Motorpsycho. De har suget og energien fra rocken, men dens stramme rammer overskrides gjennom rødglødende improvisasjoner.

Jeg fornemmet en viss slitasje på «Walk the Nile», men her er energien tilbake for fullt. Det spilles med voldsom, vulkansk intensitet, Storløkkens keyboardkaskader skyller over Eilertsens boblende basslinjer. Men det spørs om ikke den virkelige stjerna er Lofthus (kjent også fra Shining), som holder et skyhøyt nivå der han kombinerer rå fysisk kraftanstrengelse med følsom, fleksibel musikalitet.

Å videreføre årets Kongsbergjazz-samarbeid ved få med seg Dungen- og The Amazing-gitarist Reine Fiske i studio, er også et løft. Fiske er ikke ukjent med å jamme til krampa tar ham, men her bidrar han først og fremst med ro og befriende lange linjer i et ellers hektisk og springende uttrykk.

Og alt bygger opp mot «Freedom's Children» – som etter en start med funky bluesgroove, kaster alle hemninger over bord i et ellevilt haraball av en avslutning, overstyrt og kakofonisk, som truer med å spinne ut av kontroll. Gravitasjonskraften som ligger i musikernes suverene kontroll over virkemidlene, makter likevel så vidt å holde det hele sammen. Puh!

HØYDEPUNKT: «Freedom's Children»

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus