«Raga vil gi seg og helst være hjemme og det kan vi ikke helt forstå», synger deLillos i den mest uhøytidelig selvrefererende sangen fra en av De Fire Store i norsk rock. «Om og om og om og om igjen» er et slags tittelkutt, det nærmeste deLillos kommer Neil Young & Crazy Horse. En av deres aller beste rocklåter med en 50-åring bak mikrofonen som på uforlignelig vis gir uttrykk for akkurat det.
Som helhet er plata typisk for bandet, med tekster som balanserer mellom det naive, det banale og det smått geniale, til særpreget helhet. I Bent Sæthers produksjon låter de skarpere, mer seigt rocka i enkelte sanger. På den annen side er luftige, tangentpregede «Nationaltheatret» av det mest originale de har gjort på lenge. Sammen med de to lange gitarrockerne mot slutten av albumet hever den «Vi er på vei, vi kanke snu» fra god til essensiell. Snarere enn ny glød låter det som om de har funnet en halvgammel en. Den kler dem.
