I den mer eksperimentelle og minimalistiske delen av dronemusikken er klangen i den enkelte utøvers instrument nesten mer interessant enn deres konkrete komposisjoner. I dette perspektivet er Kristoffer Los tubatraktering på Yodoks albumdebut verdt å merke seg. Bruken av tuba som melodisk bærende instrument er ikke bare ukonvensjonell i denne sjangeren, dominert som den er av buldrende gitarer - det er også et enormt vellykket valg.
Instrumentets velegnethet for å produsere bassfrekvenser trenger vi ikke å gå nærmere inn på. Det som overrasker mest, er hvor fleksibel tubaen er i samspill med bandets elektroniske manipulasjoner. Den tweakes til å høres ut som alt fra den dypeste fuzzgitar til den lyseste synth. Når den brukes i sin naturlige form over dette seige bakteppet, oppstår det også en mer sakral og høystemt stemning som ellers er sjelden kost. Blåseinstrumentet utgjør også et konkret fysisk nærvær som forankrer store deler av lytteopplevelsen.
Forankrer gjør i høyeste grad også trommevirtuos Tomas Järmyr, til tross for at dette verket i det store og hele er presentert uten klare rytmestrukturer. Her glir trommene heller inn og ut av lydbildet, som det meste annet, enten som massive virvler eller med mer fintfølende cymbalspilling. Det mest imponerende, og det vanskeligste å formidle, er hvordan denne delen av komposisjonen konsekvent høres så instinktivt riktig ut.
Slik bygger duoen lag på lag med blås, feedback, støy og enkel rytmikk mens de minimalistiske melodilinjene som ligger over hinter mot det vakre og melankolske, framfor det brutale. Dermed sender dette stykket musikk i like stor grad tankene mot melodiøs ambient som Stars of the Lid og vår egen Deathprod som droneheltene i Sunn O))).
Et slikt album med sin ene 75 minutters «låt» kunne fort ha blitt veldig nerdete og akademisk, men nevnte element gjør albumet langt mer tilgjengelig enn man kunne ha forventet. At improvisert musikk løsrevet fra kontekstualiserende faktorer kan kommunisere følelser så vellykket som dette er et lite mirakel, og gjør at jeg lett kan plassere Yodok blant årets mest interessante utgivelser.
Anmeldt av Martin Anfinsen
