Harde riff og løssluppen jazz

Rock og jazz i skjønn forening - uten at det blir «jazz-rock».

Saken oppdateres.

Bassist Rune Nergaard åpner festen med et hurtig, stødig bassriff som gir assosiasjoner til britisk tungrock anno 1970. Men trommeslager Gard Nilssen gir umiddelbart beskjed om at det ikke er så enkelt. Han legger seg under sin gamle studiekamerat fra jazzlinja i Trondheim med en løs, jazzinspirert rytme før gitarist Even Helte Hermansen slår seg løs med gitarspill et sted mellom de to ytterpunktene.



Dermed har Bushman’s Revenge definert sitt eget ståsted ganske ettertrykkelig i løpet av første låt, «Iron Bloke». Trioen som nå har holdt det gående i ti år, har klart det mesterstykket det er å spille både jazz og rock uten at det blir gammeldags jazz-rock.



Vi hører ekko av både John Coltrane , Jimi Hendrix, Sepultura og Frank Zappa, uten at det spriker eller blir påtatt. Bushman’s Revenge kombinerer elementer som tilsynelatende ikke hører sammen, men som likevel blir en naturlig helhet.



For eksempel er «As We Used to Sing» i utgangspunktet en pen og pyntelig melodi som forvandler seg til et monster så snart denne trioen griper tak i den. Alt er usedvanlig dyktig gjort, og de tre har en kjemi seg imellom som gjør at de spiller med en nærmest telepatisk forståelse for hverandre.



«Electric Komle - Live!» er et konsertopptak fra Storyville Jazzklubb i Molde i fjor og er proppfullt av både energi og raffinement. Repertoaret er hentet fra alle deres fire forrige album. Denne utgivelsen blir dermed et godt startpunkt for dem som ikke kjenner trioen fra før.

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?